Lenselegging i Glomma like sør for Elverum prestegard, den såkalte Prestegardslensa, i begynnelsen av mai 1974. Da dette bildet ble tatt trakk fløterlaget lensa på plass fra to bå...
Torbjørn Otterstad var aktiv fløter helt til denne formet for tømmertransport ble avviklet i Glommavassdraget . Den 10. juni 1985 publiserte journalisten Johan Østby denne artikkel ...
Torbjørn Otterstad var aktiv fløter helt til denne formet for tømmertransport ble avviklet i Glommavassdraget . Den 10. juni 1985 publiserte journalisten Johan Østby denne artikkelen i avisa Østlendingen:
«Slutt på tømmerdansen.
Våren, sier Torbjørn Otterstad fra Søstugrenda i Elverum. Våren blir ikke den samme når fløtinga blir borte. Torbjørn er 70 år og har fløtt i Glåma tilsammen 50 vårer. Første gang var så tidlig som i 1932. Ståle Sveen fra Sørskogbygda er 20 år har fløtt i to-tre uker. De har det felles at dette er siste gang de fløter. Når siste stokken farer utfor Skjefstadfossen om noen uker er begges fløterliv slutt. Ståle beklager det like mye som Torbjørn. For Torbjørn er det mest pensjonistlivet som venter etter årets fløting, selv om han også har jobbet i skogen hittil. For Ståle blir det enten landbruksskole på Jønsberg eller landbruksmekanikk i Ankerskogen. En epoke er slutt. Et spennende og forlokkende yrke går i graven.
Vår, varme og spenning
Hva har vært spesielt ved fløtingen? Selvsagt kan Torbjørn svare bedre på det enn Ståle, for han har et halvt århundres erfaring:
At yrket er spesielt har noe med våren å gjøre, sier Otterstad. Elvebrusen, bakken som blir grønn, varmen som kommer i lufta. Rammen omkring det hele. Så har du spenningen. Den hissende følelsen i båten eller på haugen som har fastnet mot en stein. Det var forresten enda mer pirrende før. Da man var ung. Da det ikke var påhengsmotor å sette på båten og en måtte stole på årer og armer alene. Før hadde man også større tømmer. Ikke bare slipvirket, men sagtømmerstokkene og endog kjempene som skulle skjæres til finér gikk i fløtinga før.
Men ellers er dagens fløtingstømmer litt farligere enn før også?
Ja, maskinkvistingen medfører at skarpkantede ender av kvist kan stå ut fra stammen, og får fløteren en slik mot leggen når stokken stryker forbi, er det både vondt og farlig. Fortidens håndkvistede og barkede tømmer var annerledes slik og gled mye lettere enn dagens.
Mye en skal lære
Det er mye en fløter skal lære?
Åja, bevares. Det finnes farer både uti vannet og for den som jobber på land. Det finnes innslag i fløterarbeidet – bl. a. utpå i båt – som en ikke bør være med på hvis en er litt nervøs av seg.
Det farligste i fløtingen skjer altså fra båt?
Ihverfall der det er fosser av betydning.
Er det et spesielt kameratskap i en fløtergjeng?
Det kan en nok si. Det er en trivelig tid på året. Du har det frie livet ute i en mektig natur. Du har spenningen ved jobben. Det kan være vått og kaldt og tungt også. Men det hører med. Før hadde vi ikke vadere slik vi har nå. Fløteren brukte ladder. Og han kunne vasse med vann til livet og mer enn det. Men det var ikke farlig. En tåler vårvannet. Det kan faktisk være rene medisinen. Det er rart det der.
Hva sier du til at fløtingen nå tar slutt?
Stusselig! Det er neppe noe å tjene på ny transportmåte heller. Og flere enn oss vil savne tømmerets gang i Glåma, sier Torbjørn Otterstad, som over mer enn et halvt århundre har sett fløtere komme og gå og er eldst og har vært med lengst av alle fløtere i Elverum.
Opplevelse for livet
Hva så med den yngste?
Søskenbarnet mitt, Per Helge Åsen, var med i fløtinga i fjor, forteller yngstemann Ståle Engen. Det han berettet derfra ga meg lyst til å prøve, så jeg søkte og fikk jobb. Men jeg visste jo at det ble første og siste året. Det var faktisk fordi det var siste gang jeg gjerne ville ha opplevelsen med meg.
Har du fått smak på fløterlivet og forstår du de gamles innstilling til det som noe mer enn et yrke?
Ja. Jeg har fått være med på alt. Det er en opplevelse jeg alltid vil ta med meg, sier Ståle, som kom hjem fra utført militærtjeneste i vinter og ellers arbeider i skogen. Og som har fått kjenne det særegne kameratskap i en fløtergjeng.
Hvordan vil så fullføringen av historiens siste fløting i Elverum arte seg?
Det kan bli i minste laget med vann, sier Torbjørn Otterstad. Heggblømingsflommen ser ut til å utebli denne gang. Og da kan det bli dårlig bør før siste stokken farer utfor Skjefstadfossen om to-tre uker. Den stokken som tar med seg en tradisjon ut av bygda vår.»
SubjectLenselegging i Glomma like sør for Elverum prestegard, den såkalte Prestegardslensa, i begynnelsen av mai 1974. Da dette bildet ble tatt trakk fløterlaget lensa på plass fra to båter. I den nærmeste båten ser vi (fra venstre) Johan Rasch (med fløterhake) og Torbjørn Otterstad (med lensekjetting). I den bakre båten var Frantz Otterstad og Olav Strand. I bakgrunnen skimtes Klokkerfossbrua. Prestegardslensa var ei stryklense eller ledelense, som ble lagt noenlunde parallelt med strømretningen, slik at stokkene som kom flytende strøk langs lensa og ble ledet mot en del av elveleiet som var gunstig for videre fløting. Den øvre enden av Prestegardslensa hadde, som navnet antyder, landfeste ved elvebredden like ved gardstunet på Prestegarden. Den nedre enden av lensa ble festet i en steinblokk om lag midt i elveløpet et par hundrede meter nedenfor. Etter å ha passert denne steinen gikk tømmeret, ved normal vannføring, videre mot Prestfossen på nordsida av Prestøya. Det var et mål å unngå Klokkerfossen på østsida av øya, der det er både steinblokker og holmer i elvestrykene. Satte tømmeret seg fast der, måtte fløterne arbeide hardt for å løsne det. Ledelensene ble kjedet sammen med kjettingkoppel idet fløtingssesongen startet, som på dette fotografiet, og de ble tatt inn på land igjen og lagt til tørk med tanke på neste sesong etter at sluttrensken var gjort seinere på sommeren. Tømmerfløtere. Fløterlag.
Dette bildet ble tatt av museumsfotograf OT Ljøstad i begynnelsen av mai 1974, som ett av mange små dokumentasjonsprosjekter han arbeidet med dette året. Motivet ble digitalisert høsten 2015, etter at etterkommere etter en av karene i fløterlaget som arbeidet på denne strekningen hadde etterspurt slike motiver.
LitteraturreferanserFossum, Tore (1989): «Fløterkoia "Fossheim" på Norsk Skogbruksmuseum og fløtingen i Glomma på strekningen Søstuvika-Hanstadholmen i Elverum.» I Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 12 (1987-1989)
FotoreferanserFra Norsk Skogbruksmuseums fotoarkiv. Film nummer 939, opptak nummer 06.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».