En ung mann, fotograftert sittende på snø som ennå ikke hadde smeltet, til tross for at bildet ble tatt sommerstidi 1909, et sted i Målselv kommune i Troms. Mannen var kledd i ei l ...
En ung mann, fotograftert sittende på snø som ennå ikke hadde smeltet, til tross for at bildet ble tatt sommerstidi 1909, et sted i Målselv kommune i Troms. Mannen var kledd i ei lys bokse og kvit skjorte, og han var, til tross for det kalde underlaget, barbeint.
Fotografiet er tatt i forbindelse med ei av flere befaringer som ble avviklet i samband med en norsk-svensk strid om skogbehandlinga til samer som hadde vinterbosteder i Sverige, men sommerbeiter på norsk side av riksgrensa. Fra svensk side var man opptatt av å bagatellisere de konsekvensene samenes og reinsdyras bruk av den stedlige bjørke- og furuskogen fikk, mens de norske skogfunksjonærene som var involvert i denne saken hevdet at virksomheten gjorde store innhogg i naturressursene, noe som blant annet innebar senking av skoggrensa i klimafølsomme miljøer.
Agnar Barth publiserte boka «De svenske flytlappers skogødelæggelser i Tromsø Amt og disses følger for skogenes nuværende beskaffenhet og utstrækning» i 1915. Denne publikasjonen var en imøtegåelse av jägmästare Anders Harald Holmgrens skrift «Studier öfver nordligaste Skandinaviens björkskogar», fra 1912, som hadde vært et tilsvar til norske Ivar Rudens hefte «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø Amt» (1911).
En ung mann, fotograftert sittende på snø som ennå ikke hadde smeltet, til tross for at bildet ble tatt sommerstidi 1909, et sted i Målselv kommune i Troms. Mannen var kledd i ei lys bokse og kvit skjorte, og han var, til tross for det kalde underlaget, barbeint.
Fotografiet er tatt i forbindelse med ei av flere befaringer som ble avviklet i samband med en norsk-svensk strid om skogbehandlinga til samer som hadde vinterbosteder i Sverige, men sommerbeiter på norsk side av riksgrensa. Fra svensk side var man opptatt av å bagatellisere de konsekvensene samenes og reinsdyras bruk av den stedlige bjørke- og furuskogen fikk, mens de norske skogfunksjonærene som var involvert i denne saken hevdet at virksomheten gjorde store innhogg i naturressursene, noe som blant annet innebar senking av skoggrensa i klimafølsomme miljøer.
Agnar Barth publiserte boka «De svenske flytlappers skogødelæggelser i Tromsø Amt og disses følger for skogenes nuværende beskaffenhet og utstrækning» i 1915. Denne publikasjonen var en imøtegåelse av jägmästare Anders Harald Holmgrens skrift «Studier öfver nordligaste Skandinaviens björkskogar», fra 1912, som hadde vært et tilsvar til norske Ivar Rudens hefte «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø Amt» (1911).
Title«Fra Målselven. Fra «Reinbeitebefaringen»». (Innskrift på kartotekkort fra den statlige skogetaten med opplimt kopi av fotografiet.)Fotografs tittel
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».