• Gammel rensemaskin, fotografert i et rom i fjerde etasje i Skogfrøverkets bygning i Birkebeinervegen 11 på Hamar, der maskinen var plassert sammen med en del annet utrangert utstyr.  Maskinen er levert av firmaet Georg Restle i Wiesbaden i Tyskland.  Den er bygd av stål og tre, og har et grønnlakkert ytre.  Maskinen er bygd i ei rektangulær ramme av stålrør, 165 centimeter lang og 80 centimeter bred.  Høyden (gjelder stadig ramma) varierer fra drøyt 110 centimeter i den bakre enden av maskinen til snaut 90 centimeter i den fremre.  Inni denne ramma er det montert rystesåld i to høyder.  Det øverste såldet har ståltrådspiler med en avstand på cirka 1 centimeter mellom spilene.  Undersåldet er noe kortere og har opprinnelig hatt spiler med en innbyrdes avstand på cirka 1, 5 centimeter.  Oppå dette såldet er det imidlertid lagt ei blikkplate.  Det nedre såldet (som med den innlagte blikkplata egentlig ikke fungerer som såld, men mer som ei oppsamlings- og vekkføringsplate for ureinheter) ender i ei renne, som fører ut av maskinen på ei langside (den motsatte av den dette fotografiet er tatt fra).  I de fire hjørnene på hvert såld er det montert vertikale stålfjærer mot den nedre delen av den rektangulære rammekonstruksjonen maskinen er innebygd i.  Såldene settes i en skakende bevegelse av en elektrisk motor, som er montert ytterst på ei fjøl oppå maskinramma, om lag 15 centimeter over det øverste såldet.  Fra motoren går det ei gummiert reim til ei reimskive av tre med en diameter på cirka 40 centimeter bakerst på maskinen (heller ikke den er synlig fra den vinkelen dette fotografiet er tatt).  Reimskiva sitter på en aksling som var montert på tvers på den bakre delen av rammekonstruksjonen, cirka 70 centimeter over golvet.  Fra akslingen går det to leddstenger framover mot forankringspunkter under de to såldkassene.  Når motoren får reimskiva og akslingen til å gå rundt, vil disse stagene få sålene til å skakes fram og tilbake, i utakt med hverandre.  Det materialet som skulle renses på denne maskinen be åpenbart tømt i ei inntakskasse i den bakre enden av maskinen (til høyre på dette bildet).  Derfra skrår begge såldene mot den fremre enden (til venstre), hvor det later til å ha vært festeanordninger for to oppsamlingssekker.  Treverket i dette ”utløpspartiet” preges av en viss slitasje.  Det som falt på det nedre såldet (plata) har, som nevnt, utløp på den av maskinens langsider som ikke ses på dette fotografiet, omtrent rett under 

Tidligere frøverksbestyrer Ingvar Fystro kan ikke huske at denne masklinen ble brukt i «hans tid». Fystro var først i kontakt med institusjonen i forbindelse med et hovedfagsprosjekt i andre halvdel av 1950-åra, ble ansatt i konsulentstilling i 1962 og overtok bestyrerstillingen fra årsskiftet 1964-65.  Han tror at forgjengeren, Charles D. Kohmann, kan ha brukt den, ikke på frø, men for å få skilt ut kvist og andre ureinheter fra innkomne konglesekker.  Maskinen er neppe konstruert for brukt i skogfrøproduksjonen.  Det er mer sannsynlig at det dreier seg om materiell som var beregnet på rensing og sortering i jord- eller hagebrukssammenheng, men som ble tilpasset det formålet Fystro antydet ved å legge de nevnte blikkplatene på den nedre såldet.  I bakgrunnen på fotografiet ser vi et fraksjonerings- eller sorteringsbord (jfr. SJF-F. 003602)
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Gammel rensemaskin, fotografert i et rom i fjerde etasje i Skogfrøverkets bygning i Birkebeinervegen 11 på Hamar, der maskinen var plassert sammen med en del annet utrangert utstyr...

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to