100
Tømmerkjøring med traktor, muligens på Jømna i Elverum kommune i Hedmark vinteren 1969. Traktorer med tømmertilhenger og griplasterkran ble lansert som en nyhet i slutten av 1960-åra. Da hadde den svenske produsenten HIAB lansert sin «skogselefant». De norske skogteknologene var skeptiske til denne maskintypen. Med den norske eiendomsstrukturen og i norsk terreng var det de rammestyrte helstammelunnerne som var framtidsrettet, hevdet de. Mjøsen, Glommen og Nedre Glommen skogeierforeninger satte likevel i gang forsøk med det de kalte «kombinasjonsmaskiner» - traktorer med griplastere og boggidoninger. I slutten av 1960-åra kunne norske maskinleverandører tilby flere varianter av slike maskiner. Den svenaske «skogselefanten» med HIAB-kran på en rammestyrt traktor var den mest avanserte, men det ble også levert svenske og finske krantyper som kunne monteres på kraftige landbrukstraktorer. Også den norske maskinfabrikken Hymas i Brumunddal bygde tidlig ei gripeklo som kunne monteres i steden for skuffa på sine traktorgravere, som allerede var mye brukt i det norske skogbruket. Dermed kunne man få helårsdrift på en traktor som inntil da i hovedsak hadde vært brukt sommerstid. Som tømmerlastingsmaskin var Nuffieldene med kraner fra Hymas mest anvendelige på velteplasser, men de kunne også trekke tilhengere med tømmer som var pålesset ved hjelp av traktorkrana. Det er usikkert om det vi ser på fotografiet er et Hymas-produkt, eller om det er en svensk modell. Etter hvert måtte de rammestyrte stammelunnerne vike plassen for «kombinasjonsmaskiner» med kran og tilhenger for tømmerlass. Skogteknologene gav dem etter hvert betegnelsen «lastetraktorer», mens maskinforhandlerne brukte betegnelsen «lassbærere», for å tydeliggjøre at det tømmeret man fikk fram ikke ville være sølete og tilgriset, slik stammelunnet virke kunne være, i hvert fall i sommerhalvåret.
Photo: Søgård, Kjell / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo