Dette er ett av forsøksgeværene som Ole Hermann Johannes Krag utviklet fram mot det approberte Krag Petersson-geværet i 1876.
Axel Petersson kom i kontakt med Ole Hermann johannes Krag i 1871. Petersson jobbet på den tiden ved tegnekontoret hos NSB. De to ble senere venner. Petersson presenterte et våpenprisnsipp for Krag som gikk ut på å fjerne hevarmen og erstatte denne med en hane. I 1872 ble de første geværene produsert for uttesting og prøveing. Prøvene avdekket at det var interesse for dem i Forsvaret.
I 1875 ble Krag-Peterssons- og Jarmanns gevær vurdert av geværkomminsjonen. Jarmanns gevær kom best ut og ble valgt ut for videre prøver.
Krag prøvde da å få innpass i Europa med sitt gevær, men det var kun Danmark som ville ha geværet. Til sammen 115 våpen ble produsert i 1877.
Krag Petersson geværene ble fra starten av ingen stor suksess. Under senere undersøkelser kom Krag fram til at 60 % av den ammunisjonen som ble brukt under de initielle prøvene skulle vært kassert. Dette inspirrerte Krag til igjen å få innpass på markedet, men lyktes ikke.
I Norge ble Marinen interessert og våpenet ble approbert for marinebruk i 1876. Den eksakte dato er ikke kjent.
Til sammen 975 våpen ble produseert på Kongsberg våpenfabrikk, Karljohans vern og Carl Gustav Stads geværfaktori i Sverige.
Rent teknisk er Krag Petersson-geværet er et magasingevær. Ved bruk blir ny patron hentet opp fra rørmagasinet under pipa via en utsparing i sluttstykket . Skytteren måt manuelt dytte patronen inn i kammeret før sluttstykket kan lukkes. Geværet er altså en type overgangsmekanisme mellom enkeltskuddsgeværet og repetergeværet.
en ved tegnekontoret hos NSB. De to ble senere venner. Petersson presenterte et våpenprisnsipp for Krag som gikk ut på å fjerne hevarmen og erstatte denne med en hane. I 1872 ble de første geværene produsert for uttesting og prøveing. Prøvene avdekket at det var interesse for dem i Forsvaret.
I 1875 ble Krag-Peterssons- og Jarmanns gevær vurdert av geværkomminsjonen. Jarmanns gevær kom best ut og ble valgt ut for videre prøver.
Krag prøvde da å få innpass i Europa med sitt gevær, men det var kun Danmark som ville ha geværet. Til sammen 115 våpen ble produsert i 1877.
Krag Petersson geværene ble fra starten av ingen stor suksess. Under senere undersøkelser kom Krag fram til at 60 % av den ammunisjonen som ble brukt under de initielle prøvene skulle vært kassert. Dette inspirrerte Krag til igjen å få innpass på markedet, men lyktes ikke.
I Norge ble Marinen interessert og våpenet ble approbert for marinebruk i 1876. Den eksakte dato er ikke kjent.
Til sammen 975 våpen ble produseert på Kongsberg våpenfabrikk, Karljohans vern og Carl Gustav Stads geværfaktori i Sverige.
Rent teknisk er Krag Petersson-geværet er et magasingevær. Ved bruk blir ny patron hentet opp fra rørmagasinet under pipa via en utsparing i sluttstykket . Skytteren måt manuelt dytte patronen inn i kammeret før sluttstykket kan lukkes. Geværet er altså en type overgangsmekanisme mellom enkeltskuddsgeværet og repetergeværet.
Your message will be sent to Forsvarets museer.
Your folders, sorted by last used
Add to a folder or view your own folders
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».