Neverkont

About the object

• aboutDet ene hjørnet oppe er reparert med tynn ståltråd. Til feslingene er brukt balatareimer. Disse er festet til konten med lærreimer som går gjennom bjørkebiter på innsiden. De to øverste festene går på innsiden gjennom en trebit som sitter på tvers.
• DesignationNeverkont
• IdentifierSJF.00188
• Indexing termTreslagene, bjørk, neverarbeider Flettverk
• Type Thing

• Dimensions value
  • Høyde54.0 cm
  • BreddeØverst58.0 cm
  • LengdeBunn40.0 cm
  • BreddeBunn18.0 cm

• MaterialsNever

• TechniquesFlettet

• Other information

  Da forstmannen Tore Fossum (1926-2017) i 1961 ble bestyrer for Norsk Skogbruksmuseum var en av oppgavene som ventet på ham å fortsette utgivelsen av en årbokserie forgjengerne hadde startet. Her kom Fossums første kulturhistoriske fagartikkel, som hadde tittelen «Neverkonten – og litt om andre bæreredskap i skog og mark». Her skriver han blant annet om hvordan neverkontene ble flettet, basert på observasjon av August Herstadhagens (1886-1977) kontflettingsarbeid, spørrelistesvar og studier av neverkonter i museene:

  «Flettingsteknikken er stort sett lik for de konter Norsk Skogbruksmuseum har i sine samlinger eller har fått opplysninger om gjennom sine spørrelister. Det samme prinsipp med såkalt skråfletting (45 grader med kontens lengdeakse) gjelder også for Valonens materiale [Valonen, Niilo (1952): «Geflechte und andere Arbeiten aus Birkenrinderschreifen»] fra Finland, Sverige og Øst-Europa. Det er bare gitt ett eksempel på såkalt rett fletting (strimlene følger kontsidene) og det er fra staten Wologda i Nord-Russland.

  Her skal kort beskrives fremgangsmåten ved laging av den konten som museet har filmet. Det ble, som nevnt, benyttet 1 ½” brede strimler, og grunnveven ble lagt av 10 X 10 nevrer. [Her refererer Fossum til en tegnet figur] Det hele ser ut som et sjakkbrett. Ved hjelp av en plankestump ble så bunnen i konten brettet til. Fig. 11 viser hvordan hjørnene i bunnen ble funnet ved å gå tre neverstrimler inn på begge sider fra to av grunnvevens diagonale hjørnepunkter. Noe av det vanskeligste er å få brettet bunnen godt til, og å komme i gang med flettingen på sidene.

  For å holde neverremsene på plass under flettingen benytter kontmakeren seg av små treklyper. De klypene som ble brukt i dette tilfellet ble spikket av seljekvister, omtrent så grove som en lillefinger og med en lengde på 10-12 cm. I den ene enden ble de splittet opp, og selve munningen ble spikket til med passe åpning, slik at de ble lettere å feste neverremsene sammen med. På fig. 12 [et fotografi fra arbeidsbordet] ligger seljeklypene sammen med andre redskaper som ble benyttet under flettingen.

  En kont flettes med såkalt dobbeltfletting. Det første lag flettes sammen merd den gule never (bastsiden) inn i konten og den kvite siden ut. Når neverstrimlene når en ytterkant, snus de 180 grader og flettes med den gule siden ut tilbake igjen. På en ferdig kont får man på denne måten ikke noe sted se den kvite neversiden. Baksiden er både jevnere og renere og farger ikke av, slik at det er mest hensiktsmessig å benytte denne siden både inn i konten og på utsiden. Dessuten er det naturlig for fersk never å bøye seg denne vegen.

  Fig. 13 [et fotografi av en halvflettet kont] viser at her har enkeltflettingen nådd lokkåpningen og strimlene er snudd 180 grader rundt innlagte kantnevrer og tilbakeflettingen har så vidt begynt. Under tilbakeflettingen benyttes en trekile som det stikkes føre med for å gi plass for smettingen. I fig. 12, midt på bildet, sees en slik trekile.

  Kontens rygg og lokk flettes i ett stykke (se fig. 15). For at lokket skal dekke godt over lokkåpningen, må lokket gjøres bredere enn denne, og det skjer ved at det på hver side av lokket legges inn en ekstra neverremse. Dette er skjematisk fremstilt i fig. 14, A-A.

  Feslingene flettes også av never. Det er flere fremgangsmåter. På bildet fig. 16 er vist en av dem. Her er det først brukt en dobbelt grunn-never 1 ½” bred. Utenpå denne festes to ¾” brede neverstrimler med treklyper, og så flettes hele feslingen med rett over- og underfletting slik som vist på bildet, hvor en ferdiglaget fesling ligger på bordet og den andre er under fremstilling. I begge ender av feslingene settes små treplugger, og ved hjelp av lærremmer, som tres rundt pluggene, festes feslingene ved at de på innsiden av konten knyttes fast til små treplater. På denne måten får feslingene godt hold. Feslingene kunne også festes uten remmer. Et stykke av en stamme med en påsittende frisk kvist ble teljet til en passende treplate, et par tommer bred og 3-4 tommer lang. Treplaten ble plassert inne i konten hvor feslingen skulle sitte, - og kvisten ble stukket ut gjennom kontryggen, tredd gjennom feslingfestet og så bøyet til og tredd tilbake gjennom kontryggen og festet gjennom et hull i treplaten. På tilsvarende måte ble det også ofte laget hank, festet til kantlokket, for å henge konten på veggen.

  Lokket ble festet ved hjelp av en liten trelås. I spissen av kontlokket ble knyttet fast en tynn lærrem. Denne ble ved et enkelt snar festet til en trestikke (trelås), som ved hjelp av et eget spor satt godt fast under to neverremser på forsiden av konten. På fig. 17 kan en se denne festemåten.

  Til feslinger ble iblant også benyttet vidjer, lærremmer (elglær eller nautlær) og også remmer av strie.»

  Fossum, Tore (1963): «Neverkonten og litt om andre bæreredskap i skog og mark», artikkel i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 3 (1961-1962)

  Expand text Collapse text