1
8
100
Sleiv, antakelig brukt til å røre i og øse fra små kokerkar. Den er 19,0 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er avlangt med 6,2 centimeters diameter. Den fremre enden er slitt. Skaftet skråner slakt oppover fra bladet. På undersida i den ytre skaftenden er det gjensatt en knast eller krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i maten. Sleivbladet har en brunlig farge. som antakelig kan tilskrives langvarig bruk i gryter med sauser og andre brunlige sauser.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, antakelig brukt til å røre i og øse fra små kokerkar. Den er 19,0 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er avlangt med 6,2 centimeters diameter. Den fremre enden er slitt. Skaftet skråner slakt oppover fra bladet. På undersida i den ytre skaftenden er det gjensatt en knast eller krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i maten. Sleivbladet har en brunlig farge. som antakelig kan tilskrives langvarig bruk i gryter med sauser og andre brunlige sauser.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, antakelig brukt til å røre i og øse fra små kokerkar. Den er 19,0 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er avlangt med 6,2 centimeters diameter. Den fremre enden er slitt. Skaftet skråner slakt oppover fra bladet. På undersida i den ytre skaftenden er det gjensatt en knast eller krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i maten. Sleivbladet har en brunlig farge. som antakelig kan tilskrives langvarig bruk i gryter med sauser og andre brunlige sauser.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, antakelig brukt til å røre i og øse fra små kokerkar. Den er 19,0 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er avlangt med 6,2 centimeters diameter. Den fremre enden er slitt. Skaftet skråner slakt oppover fra bladet. På undersida i den ytre skaftenden er det gjensatt en knast eller krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i maten. Sleivbladet har en brunlig farge. som antakelig kan tilskrives langvarig bruk i gryter med sauser og andre brunlige sauser.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, antakelig brukt til å røre i og øse fra små kokerkar. Den er 19,0 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er avlangt med 6,2 centimeters diameter. Den fremre enden er slitt. Skaftet skråner slakt oppover fra bladet. På undersida i den ytre skaftenden er det gjensatt en knast eller krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i maten. Sleivbladet har en brunlig farge. som antakelig kan tilskrives langvarig bruk i gryter med sauser og andre brunlige sauser.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, antakelig brukt til å røre i og øse fra små kokerkar. Den er 19,0 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er avlangt med 6,2 centimeters diameter. Den fremre enden er slitt. Skaftet skråner slakt oppover fra bladet. På undersida i den ytre skaftenden er det gjensatt en knast eller krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i maten. Sleivbladet har en brunlig farge. som antakelig kan tilskrives langvarig bruk i gryter med sauser og andre brunlige sauser.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, antakelig brukt til å røre i og øse fra små kokerkar. Den er 19,0 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er avlangt med 6,2 centimeters diameter. Den fremre enden er slitt. Skaftet skråner slakt oppover fra bladet. På undersida i den ytre skaftenden er det gjensatt en knast eller krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i maten. Sleivbladet har en brunlig farge. som antakelig kan tilskrives langvarig bruk i gryter med sauser og andre brunlige sauser.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, antakelig brukt til å røre i og øse fra små kokerkar. Den er 19,0 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er avlangt med 6,2 centimeters diameter. Den fremre enden er slitt. Skaftet skråner slakt oppover fra bladet. På undersida i den ytre skaftenden er det gjensatt en knast eller krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i maten. Sleivbladet har en brunlig farge. som antakelig kan tilskrives langvarig bruk i gryter med sauser og andre brunlige sauser.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo