1
6
100
Stormlykt med parafinbrenner, bygd for belysning på trekkfulle steder, og for å kunne bæres. Lampa er i hovedsak utført av jernblikk. Standflata er en rund, falset beholder, med en gjenget kapsel for påfyll av parafin på den ene skuldra. Sentralt på toppen av denne beholderen er det festet en vekebrenner, med en stillskrue for vekehøyde – og dermed flammeintensitet – like ved siden av den nevnte kapselen til påfylling av parafin. På skuldrene av parafinbeholderen er det festet to armer, også av falset blikk, som leder over i et toppstykke, utført i samme materiale og med samme teknikk. Her samles mye av varmen fra parafinflammen, før den luftes ut gjennom små hull langs toppstykkets sirkelrunde ytterkant. På «skuldrene» av bøylene som forbinder parafinbeholder og toppstykket er et festet ei ståltrådbøyle som ble brukt som bærehank. Denne er supplert med en heimelagd ståltrådkrok for oppheng. Mellom parafinbeholderen og det nevnte toppstykket finner vi en bevegelig konstruksjon med ei blikkskål med ei halvkule med spaltehull for veka i botnen. Oppå denne er det montert en konveks glasskuppel, som utvendig er beskyttet av ståltrådspiler. Oppå glasskuppelen sitter det et sylindrisk element – tilpasset den runde åpningen i det tidligere beskrevne toppstykket. Toppstykket over lampeglasset har også utluftingshull for varme fra parafinflammen på sidene. På toppen er det et rundt blikklokk med ei ståltrådhempe. Lykteglasset med underliggende skål og overliggende «hatt» kan heves og senkes ved hjelp av en ståltrådhendel. Slik heving og senking var nødvendig når lykta skulle tennes med fyrstikk og når den skulle slokkes ved blåsing mot lysflammen. Både lykteglasset og parafinbeholderen er merket «FEUER HAND». Lykteglasset har også en tekst som forteller at lykta er et tysk produkt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stormlykt med parafinbrenner, bygd for belysning på trekkfulle steder, og for å kunne bæres. Lampa er i hovedsak utført av jernblikk. Standflata er en rund, falset beholder, med en gjenget kapsel for påfyll av parafin på den ene skuldra. Sentralt på toppen av denne beholderen er det festet en vekebrenner, med en stillskrue for vekehøyde – og dermed flammeintensitet – like ved siden av den nevnte kapselen til påfylling av parafin. På skuldrene av parafinbeholderen er det festet to armer, også av falset blikk, som leder over i et toppstykke, utført i samme materiale og med samme teknikk. Her samles mye av varmen fra parafinflammen, før den luftes ut gjennom små hull langs toppstykkets sirkelrunde ytterkant. På «skuldrene» av bøylene som forbinder parafinbeholder og toppstykket er et festet ei ståltrådbøyle som ble brukt som bærehank. Denne er supplert med en heimelagd ståltrådkrok for oppheng. Mellom parafinbeholderen og det nevnte toppstykket finner vi en bevegelig konstruksjon med ei blikkskål med ei halvkule med spaltehull for veka i botnen. Oppå denne er det montert en konveks glasskuppel, som utvendig er beskyttet av ståltrådspiler. Oppå glasskuppelen sitter det et sylindrisk element – tilpasset den runde åpningen i det tidligere beskrevne toppstykket. Toppstykket over lampeglasset har også utluftingshull for varme fra parafinflammen på sidene. På toppen er det et rundt blikklokk med ei ståltrådhempe. Lykteglasset med underliggende skål og overliggende «hatt» kan heves og senkes ved hjelp av en ståltrådhendel. Slik heving og senking var nødvendig når lykta skulle tennes med fyrstikk og når den skulle slokkes ved blåsing mot lysflammen. Både lykteglasset og parafinbeholderen er merket «FEUER HAND». Lykteglasset har også en tekst som forteller at lykta er et tysk produkt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stormlykt med parafinbrenner, bygd for belysning på trekkfulle steder, og for å kunne bæres. Lampa er i hovedsak utført av jernblikk. Standflata er en rund, falset beholder, med en gjenget kapsel for påfyll av parafin på den ene skuldra. Sentralt på toppen av denne beholderen er det festet en vekebrenner, med en stillskrue for vekehøyde – og dermed flammeintensitet – like ved siden av den nevnte kapselen til påfylling av parafin. På skuldrene av parafinbeholderen er det festet to armer, også av falset blikk, som leder over i et toppstykke, utført i samme materiale og med samme teknikk. Her samles mye av varmen fra parafinflammen, før den luftes ut gjennom små hull langs toppstykkets sirkelrunde ytterkant. På «skuldrene» av bøylene som forbinder parafinbeholder og toppstykket er et festet ei ståltrådbøyle som ble brukt som bærehank. Denne er supplert med en heimelagd ståltrådkrok for oppheng. Mellom parafinbeholderen og det nevnte toppstykket finner vi en bevegelig konstruksjon med ei blikkskål med ei halvkule med spaltehull for veka i botnen. Oppå denne er det montert en konveks glasskuppel, som utvendig er beskyttet av ståltrådspiler. Oppå glasskuppelen sitter det et sylindrisk element – tilpasset den runde åpningen i det tidligere beskrevne toppstykket. Toppstykket over lampeglasset har også utluftingshull for varme fra parafinflammen på sidene. På toppen er det et rundt blikklokk med ei ståltrådhempe. Lykteglasset med underliggende skål og overliggende «hatt» kan heves og senkes ved hjelp av en ståltrådhendel. Slik heving og senking var nødvendig når lykta skulle tennes med fyrstikk og når den skulle slokkes ved blåsing mot lysflammen. Både lykteglasset og parafinbeholderen er merket «FEUER HAND». Lykteglasset har også en tekst som forteller at lykta er et tysk produkt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stormlykt med parafinbrenner, bygd for belysning på trekkfulle steder, og for å kunne bæres. Lampa er i hovedsak utført av jernblikk. Standflata er en rund, falset beholder, med en gjenget kapsel for påfyll av parafin på den ene skuldra. Sentralt på toppen av denne beholderen er det festet en vekebrenner, med en stillskrue for vekehøyde – og dermed flammeintensitet – like ved siden av den nevnte kapselen til påfylling av parafin. På skuldrene av parafinbeholderen er det festet to armer, også av falset blikk, som leder over i et toppstykke, utført i samme materiale og med samme teknikk. Her samles mye av varmen fra parafinflammen, før den luftes ut gjennom små hull langs toppstykkets sirkelrunde ytterkant. På «skuldrene» av bøylene som forbinder parafinbeholder og toppstykket er et festet ei ståltrådbøyle som ble brukt som bærehank. Denne er supplert med en heimelagd ståltrådkrok for oppheng. Mellom parafinbeholderen og det nevnte toppstykket finner vi en bevegelig konstruksjon med ei blikkskål med ei halvkule med spaltehull for veka i botnen. Oppå denne er det montert en konveks glasskuppel, som utvendig er beskyttet av ståltrådspiler. Oppå glasskuppelen sitter det et sylindrisk element – tilpasset den runde åpningen i det tidligere beskrevne toppstykket. Toppstykket over lampeglasset har også utluftingshull for varme fra parafinflammen på sidene. På toppen er det et rundt blikklokk med ei ståltrådhempe. Lykteglasset med underliggende skål og overliggende «hatt» kan heves og senkes ved hjelp av en ståltrådhendel. Slik heving og senking var nødvendig når lykta skulle tennes med fyrstikk og når den skulle slokkes ved blåsing mot lysflammen. Både lykteglasset og parafinbeholderen er merket «FEUER HAND». Lykteglasset har også en tekst som forteller at lykta er et tysk produkt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stormlykt med parafinbrenner, bygd for belysning på trekkfulle steder, og for å kunne bæres. Lampa er i hovedsak utført av jernblikk. Standflata er en rund, falset beholder, med en gjenget kapsel for påfyll av parafin på den ene skuldra. Sentralt på toppen av denne beholderen er det festet en vekebrenner, med en stillskrue for vekehøyde – og dermed flammeintensitet – like ved siden av den nevnte kapselen til påfylling av parafin. På skuldrene av parafinbeholderen er det festet to armer, også av falset blikk, som leder over i et toppstykke, utført i samme materiale og med samme teknikk. Her samles mye av varmen fra parafinflammen, før den luftes ut gjennom små hull langs toppstykkets sirkelrunde ytterkant. På «skuldrene» av bøylene som forbinder parafinbeholder og toppstykket er et festet ei ståltrådbøyle som ble brukt som bærehank. Denne er supplert med en heimelagd ståltrådkrok for oppheng. Mellom parafinbeholderen og det nevnte toppstykket finner vi en bevegelig konstruksjon med ei blikkskål med ei halvkule med spaltehull for veka i botnen. Oppå denne er det montert en konveks glasskuppel, som utvendig er beskyttet av ståltrådspiler. Oppå glasskuppelen sitter det et sylindrisk element – tilpasset den runde åpningen i det tidligere beskrevne toppstykket. Toppstykket over lampeglasset har også utluftingshull for varme fra parafinflammen på sidene. På toppen er det et rundt blikklokk med ei ståltrådhempe. Lykteglasset med underliggende skål og overliggende «hatt» kan heves og senkes ved hjelp av en ståltrådhendel. Slik heving og senking var nødvendig når lykta skulle tennes med fyrstikk og når den skulle slokkes ved blåsing mot lysflammen. Både lykteglasset og parafinbeholderen er merket «FEUER HAND». Lykteglasset har også en tekst som forteller at lykta er et tysk produkt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stormlykt med parafinbrenner, bygd for belysning på trekkfulle steder, og for å kunne bæres. Lampa er i hovedsak utført av jernblikk. Standflata er en rund, falset beholder, med en gjenget kapsel for påfyll av parafin på den ene skuldra. Sentralt på toppen av denne beholderen er det festet en vekebrenner, med en stillskrue for vekehøyde – og dermed flammeintensitet – like ved siden av den nevnte kapselen til påfylling av parafin. På skuldrene av parafinbeholderen er det festet to armer, også av falset blikk, som leder over i et toppstykke, utført i samme materiale og med samme teknikk. Her samles mye av varmen fra parafinflammen, før den luftes ut gjennom små hull langs toppstykkets sirkelrunde ytterkant. På «skuldrene» av bøylene som forbinder parafinbeholder og toppstykket er et festet ei ståltrådbøyle som ble brukt som bærehank. Denne er supplert med en heimelagd ståltrådkrok for oppheng. Mellom parafinbeholderen og det nevnte toppstykket finner vi en bevegelig konstruksjon med ei blikkskål med ei halvkule med spaltehull for veka i botnen. Oppå denne er det montert en konveks glasskuppel, som utvendig er beskyttet av ståltrådspiler. Oppå glasskuppelen sitter det et sylindrisk element – tilpasset den runde åpningen i det tidligere beskrevne toppstykket. Toppstykket over lampeglasset har også utluftingshull for varme fra parafinflammen på sidene. På toppen er det et rundt blikklokk med ei ståltrådhempe. Lykteglasset med underliggende skål og overliggende «hatt» kan heves og senkes ved hjelp av en ståltrådhendel. Slik heving og senking var nødvendig når lykta skulle tennes med fyrstikk og når den skulle slokkes ved blåsing mot lysflammen. Både lykteglasset og parafinbeholderen er merket «FEUER HAND». Lykteglasset har også en tekst som forteller at lykta er et tysk produkt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo