1
7
100
Vekta, av tidligere eier karakterisert som «bismervekt». Det dreier seg om en 41,3 centimeter lang, rett jernstang med en krok som det objektet som skulle veies i den ene enden og en arm med hakk for plassering av et lodd på den andre. Enden med opphengskroken har et rektangulært tverrsnitt og har to gjennomgående jernteiner som tjener der det er hengslet triangulære ringer som vekta kunne løftes i. At det er to slike skyldes antakelig at vekta skulle skulle kunne vendes og brukes fra to sider, avhengig av tyngden på det objektet man ønsket å finne vekta til. Dette ble gjort ved å skyve loddet langs den 28,5 centimeter lange kvadratiske aksen til man kom på et punkt som balanserte tyngden på det objektet som hang i kroken. Loddet er lagd av bronse, har et rundt tverrsnitt med 5,7 centimeters diameter. Det er avrundet i begge ender, og har et «øre» i overenden med gjennombrutt hull for et 8-tallsformet oppheng av jern. Loddet har tre noe utydelige stempelmotiver. Også jernaksen, den enden der opphengskroken er plassert, har et stempel som er tolket som «EOS 1726».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Vekta, av tidligere eier karakterisert som «bismervekt». Det dreier seg om en 41,3 centimeter lang, rett jernstang med en krok som det objektet som skulle veies i den ene enden og en arm med hakk for plassering av et lodd på den andre. Enden med opphengskroken har et rektangulært tverrsnitt og har to gjennomgående jernteiner som tjener der det er hengslet triangulære ringer som vekta kunne løftes i. At det er to slike skyldes antakelig at vekta skulle skulle kunne vendes og brukes fra to sider, avhengig av tyngden på det objektet man ønsket å finne vekta til. Dette ble gjort ved å skyve loddet langs den 28,5 centimeter lange kvadratiske aksen til man kom på et punkt som balanserte tyngden på det objektet som hang i kroken. Loddet er lagd av bronse, har et rundt tverrsnitt med 5,7 centimeters diameter. Det er avrundet i begge ender, og har et «øre» i overenden med gjennombrutt hull for et 8-tallsformet oppheng av jern. Loddet har tre noe utydelige stempelmotiver. Også jernaksen, den enden der opphengskroken er plassert, har et stempel som er tolket som «EOS 1726».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Vekta, av tidligere eier karakterisert som «bismervekt». Det dreier seg om en 41,3 centimeter lang, rett jernstang med en krok som det objektet som skulle veies i den ene enden og en arm med hakk for plassering av et lodd på den andre. Enden med opphengskroken har et rektangulært tverrsnitt og har to gjennomgående jernteiner som tjener der det er hengslet triangulære ringer som vekta kunne løftes i. At det er to slike skyldes antakelig at vekta skulle skulle kunne vendes og brukes fra to sider, avhengig av tyngden på det objektet man ønsket å finne vekta til. Dette ble gjort ved å skyve loddet langs den 28,5 centimeter lange kvadratiske aksen til man kom på et punkt som balanserte tyngden på det objektet som hang i kroken. Loddet er lagd av bronse, har et rundt tverrsnitt med 5,7 centimeters diameter. Det er avrundet i begge ender, og har et «øre» i overenden med gjennombrutt hull for et 8-tallsformet oppheng av jern. Loddet har tre noe utydelige stempelmotiver. Også jernaksen, den enden der opphengskroken er plassert, har et stempel som er tolket som «EOS 1726».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Vekta, av tidligere eier karakterisert som «bismervekt». Det dreier seg om en 41,3 centimeter lang, rett jernstang med en krok som det objektet som skulle veies i den ene enden og en arm med hakk for plassering av et lodd på den andre. Enden med opphengskroken har et rektangulært tverrsnitt og har to gjennomgående jernteiner som tjener der det er hengslet triangulære ringer som vekta kunne løftes i. At det er to slike skyldes antakelig at vekta skulle skulle kunne vendes og brukes fra to sider, avhengig av tyngden på det objektet man ønsket å finne vekta til. Dette ble gjort ved å skyve loddet langs den 28,5 centimeter lange kvadratiske aksen til man kom på et punkt som balanserte tyngden på det objektet som hang i kroken. Loddet er lagd av bronse, har et rundt tverrsnitt med 5,7 centimeters diameter. Det er avrundet i begge ender, og har et «øre» i overenden med gjennombrutt hull for et 8-tallsformet oppheng av jern. Loddet har tre noe utydelige stempelmotiver. Også jernaksen, den enden der opphengskroken er plassert, har et stempel som er tolket som «EOS 1726».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Vekta, av tidligere eier karakterisert som «bismervekt». Det dreier seg om en 41,3 centimeter lang, rett jernstang med en krok som det objektet som skulle veies i den ene enden og en arm med hakk for plassering av et lodd på den andre. Enden med opphengskroken har et rektangulært tverrsnitt og har to gjennomgående jernteiner som tjener der det er hengslet triangulære ringer som vekta kunne løftes i. At det er to slike skyldes antakelig at vekta skulle skulle kunne vendes og brukes fra to sider, avhengig av tyngden på det objektet man ønsket å finne vekta til. Dette ble gjort ved å skyve loddet langs den 28,5 centimeter lange kvadratiske aksen til man kom på et punkt som balanserte tyngden på det objektet som hang i kroken. Loddet er lagd av bronse, har et rundt tverrsnitt med 5,7 centimeters diameter. Det er avrundet i begge ender, og har et «øre» i overenden med gjennombrutt hull for et 8-tallsformet oppheng av jern. Loddet har tre noe utydelige stempelmotiver. Også jernaksen, den enden der opphengskroken er plassert, har et stempel som er tolket som «EOS 1726».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Vekta, av tidligere eier karakterisert som «bismervekt». Det dreier seg om en 41,3 centimeter lang, rett jernstang med en krok som det objektet som skulle veies i den ene enden og en arm med hakk for plassering av et lodd på den andre. Enden med opphengskroken har et rektangulært tverrsnitt og har to gjennomgående jernteiner som tjener der det er hengslet triangulære ringer som vekta kunne løftes i. At det er to slike skyldes antakelig at vekta skulle skulle kunne vendes og brukes fra to sider, avhengig av tyngden på det objektet man ønsket å finne vekta til. Dette ble gjort ved å skyve loddet langs den 28,5 centimeter lange kvadratiske aksen til man kom på et punkt som balanserte tyngden på det objektet som hang i kroken. Loddet er lagd av bronse, har et rundt tverrsnitt med 5,7 centimeters diameter. Det er avrundet i begge ender, og har et «øre» i overenden med gjennombrutt hull for et 8-tallsformet oppheng av jern. Loddet har tre noe utydelige stempelmotiver. Også jernaksen, den enden der opphengskroken er plassert, har et stempel som er tolket som «EOS 1726».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Vekta, av tidligere eier karakterisert som «bismervekt». Det dreier seg om en 41,3 centimeter lang, rett jernstang med en krok som det objektet som skulle veies i den ene enden og en arm med hakk for plassering av et lodd på den andre. Enden med opphengskroken har et rektangulært tverrsnitt og har to gjennomgående jernteiner som tjener der det er hengslet triangulære ringer som vekta kunne løftes i. At det er to slike skyldes antakelig at vekta skulle skulle kunne vendes og brukes fra to sider, avhengig av tyngden på det objektet man ønsket å finne vekta til. Dette ble gjort ved å skyve loddet langs den 28,5 centimeter lange kvadratiske aksen til man kom på et punkt som balanserte tyngden på det objektet som hang i kroken. Loddet er lagd av bronse, har et rundt tverrsnitt med 5,7 centimeters diameter. Det er avrundet i begge ender, og har et «øre» i overenden med gjennombrutt hull for et 8-tallsformet oppheng av jern. Loddet har tre noe utydelige stempelmotiver. Også jernaksen, den enden der opphengskroken er plassert, har et stempel som er tolket som «EOS 1726».
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo