Skibrettholder (brettstokk) ble brukt til å lage tupper på ski. Det dreier seg om et kroket trestykke, muligens skåret fra en stammedel med overgangen til ei rot eller en grov kvist. Den ene sida - den som skiemnet skulle ligge an mot er konvekst buet i lengderetningen men plan i bredderetningen. Den andre sida er konvekst buet. Gjenstanden har med andre ord tverrsnitt som er formet som et sirkelsegment. Rundt den smaleste og krummeste ytterenden er det en klave, lagd av 3,2 centimeter bredt bandjern. Framgangsmåten var først og sette skiene i et kar med varmt vann for i det heltatt å kunne få greie å bøye skiet, slik at en fikk tredd den inn i skibrettholderen. Det ble som regel gjort hver vår. Noen satte også skiene med tuppen ned stort kar med med sørpe, som bestod av høy, frø, vann og evt. noe annet. Sørpe ble senere gitt til krøttera. Grunnen til at skiene ble satt i sørpa var at da sto de mye bedre.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Skibrettholder (brettstokk) ble brukt til å lage tupper på ski. Det dreier seg om et kroket trestykke, muligens skåret fra en stammedel med overgangen til ei rot eller en grov kvist. Den ene sida - den som skiemnet skulle ligge an mot er konvekst buet i lengderetningen men plan i bredderetningen. Den andre sida er konvekst buet. Gjenstanden har med andre ord tverrsnitt som er formet som et sirkelsegment. Rundt den smaleste og krummeste ytterenden er det en klave, lagd av 3,2 centimeter bredt bandjern. Framgangsmåten var først og sette skiene i et kar med varmt vann for i det heltatt å kunne få greie å bøye skiet, slik at en fikk tredd den inn i skibrettholderen. Det ble som regel gjort hver vår. Noen satte også skiene med tuppen ned stort kar med med sørpe, som bestod av høy, frø, vann og evt. noe annet. Sørpe ble senere gitt til krøttera. Grunnen til at skiene ble satt i sørpa var at da sto de mye bedre.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum