Øks

About the object

• about
  Turøks, smidd etter Mjøndalen-smeden Karl Henrik Knudsens (1870-1956) patent fra 1922. Knudsen var ellers mest kjent for sine merkeøkser, et produkt han etter hvert ble en ledende leverandør av over hele Østlandet. Øksa består av et lite, lett stålblad, fra ei snaut 5 millimeter tjukk plate Bladet er 13, 25 cm høyt og 6, 3 c...

  Turøks, smidd etter Mjøndalen-smeden Karl Henrik Knudsens (1870-1956) patent fra 1922. Knudsen var ellers mest kjent for sine merkeøkser, et produkt han etter hvert ble en ledende leverandør av over hele Østlandet.

  Øksa består av et lite, lett stålblad, fra ei snaut 5 millimeter tjukk plate Bladet er 13, 25 cm høyt og 6, 3 cm bredt (ved eggen). Bladet har ikke vanlig smidd "øye" for skaftet, men i stedet er det påsatt ei buet 3 millimeters plate øverst på høyre side av bladet. Plata er festet ved hjelp av fire gjennomgående nagler, som er stuket på bladets venstre sideflate. Halvovalen mellom denne påklinkete plata og det plane bladet danner skafthull. Både bladet og den nevnte plata har en omvendt V-formet forlengelse (bakover). På venstre side av bladet har smeden hamret inn et ovalt stempel merket ".... SØKSEN MØNSTERBESKYTTET". Den uleselige første delen av det første ordet skal antakelig ha vært "SPORT". Venstre side av bladet er merket "O. KNUDSEN MJØNDALEN".

  Skaftet er masseprodusert. Det har en svungen form og et ovalt tverrsnitt. I fronten er det slipt ned slik at tverrsnittet er blitt halvovalt der hvor skaftet er tappet sammen med bladet. Forbindelsen mellom de to komponentene er styrket ved hjelp av en trekile i skaftets endeflate. I den bakre enden av skaftet er det boret et gjennomgående hull med 1 centimeters diamter, antakelig med tanke på oppheng. Venstre side av skaftet er merket med produsentens svijernsstempel.

  Smeden Oddbjørn Knudsen (f. 1935) har antakelig laget denne øksa til minne om bestefaren, som patenterte ideen om denne typen lett sportsøks. Tanken var at ei slik lita lettøks kunne ligge i ryggsekken og brukes, for eksempel når turgåeren trengte litt bar å sitte på eller noen kløvde stikker å gjøre opp kaffebål med.

  Expand text Collapse text
• DesignationØks
• Precise designationTurøks
• IdentifierSJF.12790
• Indexing termFriluftsliv Smiing Håndverk, smiing
• Type Thing

• Inscription
  • Primær, Stempel (Ufullstendig stepel. Skal antakelig være "SPORTSØKSEN ..."): .....SØKSEN MØNSTERBESKYTTET
  • Primær, Stempel (På bladet): "O. KNUDSEN MJØNSDALEN"
  • Primær, Stempel (Svijernsstempel på skaftet): SHW WETTERLINGS GENUINE HICKORY

• Dimensions value
  • HøydeBlad13.25 cm
  • LengdeEggparti, blad6.3 cm
  • LengdeSkaft36.8 cm
  • Vekt591.0 g

• MaterialsJern (stål) - Blad med skaftbeslag Tre (hickory) - Skaft

• TechniquesSmidd, slipt, boret, klinknaglet, frest, tappet og kilet

• Other information

  Knudsen-smia i Rådhusgata 7 på Veiavangen i Mjøndalen var en av de betydeligste leverandørene av merkeøkser til den norske tømmerfløtinga. Grunnleggeren var Karl Henrik Knudsen (1870-1956), som hadde gått i smedlære i Bingen i Øvre Eiker. Han og kona, Jørgine Olaussen (f. 1875) fra Modum, kom til Mjøndalen i 1896. Der etablerte Karl Henrik Knudsen smie, mens kona drev "Mjøndalens manufaktur- og skotøyforretning". Paret hadde sju barn, hvorav de seks yngste var født etter at familien kom til Mjøndalen.

  Smiebygningen ble oppført med vegger i teglsteinsmur. Den hadde to rom. I smierommet var det blant annet ei todelt esse med ambolter og fjærhammer. I det tilstøtende verkstedrommet var det arbeidsbenker med skrustikker og et par slipeskiver.

  Karl Henrik Knudsen var en dyktig og oppfinnsom håndverker. I 1908 tok han patent på ei merkeøks, "ved hvilken merkestykket er anbragt i samme linje som øksens hovedmasse, hvorved forskjellige fordele opnaaes. Saaledes blir merket tydeligere, og øksen faar større varighet, fordi der ingen brytning blir i materialet under hugningen" [fra patent nr. 18142 av 30. mars 1908). Han tok også ut patent på ei sammenleggbar sportsøks [nr. 36420 27/12 1922], og produserte dessuten blinkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), hoggøkser og fløterhaker. Det var imidlertid merkeøksene som var hovedartikkelen, spesielt etter at firmaet ble eneleverandør av slike økser til Glommen Tømmemåling. Knudsen var også en dominerende leverandør av slike økser til tømmermålinga i andre vassdrag i det østenfjellske Norge. I hektiske perioder kunne produksjonen komme opp i 50 økser i uka. I slike perioder var det gjerne to smeder og to oppslagere i virksomhet i smia.

  Knudsen-smia ble en familiebedrift. Karl Henrik Knudsens sønn Oddmund (f. 1900) begynte i lære hos faren i 1914, og han overtok smia i 1938. Et par år seinere ble bedriftens stempel endret fra "K. Knudsen" til "O. Knudsen, Mjøndalen". Oddmund Knudsens sønn [Karl] Oddbjørn Knudsen (f. 1935) kom inn i virksomheten etter endt folkeskole i slutten av 1940-åra. Oddbjørn arbeidet sammen med faren til 1963-64. Da begynte familiebedriften å merke at etterspørselen etter merkeøkser ble mindre fordi målerforeningene gradvis gikk over til fargemerking. Oddbjørn, som var en ivrig idrettsutøver, omskolerte seg da til gymnastikklærer. Seinere fortsatte han med lærerutdanning, slik at han fra 1976 var adjunkt. I ferier og på fritida fortsatte han å hjelpe faren, som holdt smia i drift til 1980. Seinere har Oddbjørn tatt vare på smia som kulturminne, og brukt den som arena for formidling av håndverkstradisjoner, de siste åra med John Lystad som medhjelper og oppslager. Knudsen-smia ble valgt til Nedre Eikers lokalitet i forbindelse med "Kulturminnestafetten" i 1997.

  Åsmund Eknæs fra Norsk Skogmuseum intervjuet Odmund Knudsen i 1981, men verken lydbånd opptak eller notater fra intervjuet er gjenfunnet. Bjørn Bækkelund og OT Ljøstad fra samme museum besøkte smia høsten 2007. Fra dette besøket har museet stillsfotografier, videoopptak samt avskrift av intervju. NRK skal også ha et betydelig opptaksmateriale med Oddbjørn Knudsen i arbeid i smia.

  Expand text Collapse text