LOFTSTUE FRA HALVORSGARD I HOL, CA. 1750
Overført til museet 1911, gjenoppført 1913
Loftstuene var en vanlig bygningstype i Hallingdal, og har fellestrekk både med stua og lofte ...
LOFTSTUE FRA HALVORSGARD I HOL, CA. 1750
Overført til museet 1911, gjenoppført 1913
Loftstuene var en vanlig bygningstype i Hallingdal, og har fellestrekk både med stua og loftet. I loftstua fra Halvorsgard var oppholdsrommet i første etasje, og her er det meste av den opprinnelige innredningen beholdt: en veggfast seng, et framskap, veggfaste benker, og to høyseter med hvert sitt kråskap. Mellom høysetene står et langbord med forsete. Veggene ved høysetene har fyllingspanel. En trapp på utsiden fører opp til svalen, og derfra er det dør inn til loftet, hvor sengklær og gangklær ble oppbevart. Her er seng og stenger til å henge klær på. Loft av denne typen ble opprinnelig brukt til stas- og gjestestue.
(Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)
About the object
about
LOFTSTUE FRA HALVORSGARD I HOL, CA. 1750
Overført til museet 1911, gjenoppført 1913
Loftstuene var en vanlig bygningstype i Hallingdal, og har fellestrekk både med stua og loftet. I loftstua fra Halvorsgard var oppholdsrommet i første etasje, og her er det meste av den opprinnelige innredningen beholdt: en veggfast seng, et f...
LOFTSTUE FRA HALVORSGARD I HOL, CA. 1750
Overført til museet 1911, gjenoppført 1913
Loftstuene var en vanlig bygningstype i Hallingdal, og har fellestrekk både med stua og loftet. I loftstua fra Halvorsgard var oppholdsrommet i første etasje, og her er det meste av den opprinnelige innredningen beholdt: en veggfast seng, et framskap, veggfaste benker, og to høyseter med hvert sitt kråskap. Mellom høysetene står et langbord med forsete. Veggene ved høysetene har fyllingspanel. En trapp på utsiden fører opp til svalen, og derfra er det dør inn til loftet, hvor sengklær og gangklær ble oppbevart. Her er seng og stenger til å henge klær på. Loft av denne typen ble opprinnelig brukt til stas- og gjestestue.
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
- Grunnmur: Tørrmur
- Vegger: (Svalgang på tre sider, avsluttet i flukt med bakre gavl. Svalgangen bæres av utkragende laftevegger med rektangulære laftehoder. Reisverksstolpene er firkantede med trekantede innsnitt. Opphøyede rombeformede partier er utstyrt med skûlpesnitt. Veggen mellom stolpene går ikke opp til stavlegja men er avsluttet et stykke under denne ved hjelp av en flathugget stokk på hvis underside det er hugget et spor for svalveggsbordene.**) (Nye materialer: I vegg A er første og annen stokk fra døren og ut mot vegg D nye. Vegg C har også ny svill, likeså vegg D som dessuten har en ny spuns i stokk nr.2. **)
- Dører: (Beitskiene er innfelt i tømmeret med "svalerumpe", og dørene er hengslet direkte på dem. **)
- Lysåpninger:
- Gulv: (Tykke øksede kløyvinger.**) (Foran døren til loftsrommet ble gulvplankene fornyet ved oppsett på museet.**)
- Himling: (Bjelketak hvor bjelkene er forsynt med lister og bordene ligger kant i kant.**)
- Trapp: (Den utvendige trappen ble helt fornyet ved oppsett på museet. **)
- Innredning: I stuehjørnet til høyre for døren når en kommer inn står en veggfast seng, til venstre for døren står framskapet. Så følger rundt veggene faste benker bort til peisen som står i hjørnet rett over sengen. Ved hvert høysete er et kroskap og her har veggene fyllingspanel. Mellom høysetene går et langbord med forsete og over dette går krûna? Innsett mellom det syvende og åttende omfaret. I loftsrommet er en seng og stenger til å henge klær på. Alt er umalt**) (Den faste benken ved vegg C ble fornyet ved høysetet, ved oppsett på museet. Dessuten er noen lister ved bjelkene og ramtrær på sengeforsiden og et par på sengegavlen nya**)
- Ildsted: (Peisen og alt treverk i forbindelse med den ble fornyet ved oppsett på museet.**)
- Tak: (Åstak, en ås mellom hver stokk i røstet under begge taksider. Over troet som består av åkside? planker ligger never og torv. Ytterst på gavlene ligger brede, tykke planker og på disse igjen ligger såkalte krusflak som avslutter torvlaget. Torvvolene holdes oppe av jernkroker.**) (Taket ble reparert i 1975, nye bord, Icopal-papp A og cement-asbestplater, bølgeplater, nye torvholdere og stokker langs gavlene (trykkimpregnerte) og never. Stokkene på taket ble "drenert" med pukk. Pipebeslagene og jorden ble satt tilbake.*)
- Taktekke: (Krossflak og torvvoler ble fornyet ved oppsett på museet.**)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».