Stue fra Nordre Yli, Heddal

About the object

• about
  STUE FRA NORDRE YLI I NOTODDEN, CA. 1750-1800 Overført til museet 1908, gjenoppført 1910 Denne toetasjes stuetypen – «uppstugu» – kom som en nyhet på 1500 tallet, først på embetsgårder, men ble utbredt hos velstående bønder i løpet av oppgangstidene på 1700-tallet. Peis med pipe gjorde det mulig å bygge i to fulle etasjer med...

  STUE FRA NORDRE YLI I NOTODDEN, CA. 1750-1800
  Overført til museet 1908, gjenoppført 1910

  Denne toetasjes stuetypen – «uppstugu» – kom som en nyhet på 1500 tallet, først på embetsgårder, men ble utbredt hos velstående bønder i løpet av oppgangstidene på 1700-tallet. Peis med pipe gjorde det mulig å bygge i to fulle etasjer med ildsted i begge. Svalen med trapp er karakteristisk for bygninger av denne typen i Telemark. Fra svalen kommer man i inn i forstua, kalt «re», og derfra til «stugu», som har dør til koven. Innerst i svalen er det en do, noe som ellers ikke var vanlig før mot slutten av 1800-tallet.

  Inventaret er renessansepreget med fint skåret ornamentikk. Innenfor døra står en himmelseng fastbygd med et skap som skjulte kjellernedgangen. På framskapet er det skåret inn: «Soli deo gloria», («Æren er Guds alene»), og på senga: » Herrens velsignelse giør huset rig uden møye». På kråskapet står: «Torevild Torgivsøn – Tore Anonsdaater anno 1673». Innredningen følger den faste skikken fra tiden etter at peisen kom inn. «Bostkastet» – et lite skap med pyntehåndkle hvor småting som kammer, børster o.l. kunne gjemmes – var plassert mellom dørene.

  «Uppstugu» i overetasjen var et representativt sove- og gjesterom, som avløste loftet. Ved siden av uppstugu lå «ramen», et rom for oppbevaring. Uppstugu har omtrent samme møblering som stua nede. Innredningen fra begynnelsen av 1800-tallet er utført av treskjæreren Tarald Olsen Haugen. Den bærer preg av hans karakteristiske stilblanding, av renessanseornamentikk, barokkpregede fyllinger og klassisistisk listverk med rosetter i hjørnene.

  De første uppstuguene hadde torvtak. Med en rekke nyanlagte teglverk i distriktet ble det mote å tekke stuetakene med teglstein. Men teglstein isolerte dårlig mot kulde. Det måtte derfor bygges himling i rommene, så rommene i øvre etasje ikke skulle bli altfor kalde. Disse rommene ble oppvarmet med etasjeovn i jern, i sin tid et statussymbol som viser rommets betydning.

  (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

  Expand text Collapse text
• IdentifierNF.131
• Object typeStue fra Nordre Yli, HeddalYlistua
• LocalityLandsbygda, Telemarkstunet
• Current placementNorge Oslo (fylke) Oslo Norsk Folkemuseum, Bygdøy Museumsveien 10
• Indexing termTelemarkstunet Lafting Peisestuer 1700-tallet Bygninger Landsbygda Innhus Laftekonstruksjoner Peisestuer Peiser Treromsplaner Svaler Vinduer Innredninger Doer Maling Rosemaling Kjellere Listverk Dørkarmer Trapper Treskurd Dekorativ kunst Himlinger Boliger Paneler Kunsthåndverk Dekorativ skjæring
• Type Building

• Construction

  Tre, lafteverk, tømmer eller planker
  - Grunnmur: (Stuen har hatt kjeller. Nedgangen til denne har vært, foruten gjennom en luke i gulvet også gjennom skapet som står for enden av sengen.*)

  - Vegger: (Veggene er av furutømmer som er flathugget på to sider. Veggen mellom forstuen og gavlsvalen er ikke flathugget. Tverrveggstokkene er lagt først. Svalgangen er stavverk med runde proffilerte hjørnestolper og flate eller firkantede mellomstolper som også er vertikalt profilert. Gluggestolpene er lit ekstra utstyrt med skulpesnitt i første etasje og kilesnitt i andre. Under svalåpningen er bordene dekorativt gjennombrutt. Den nedre del av svalveggene er tømret i ca 0,80 m bredde. Nye materialer ved oppsett på museet: De fire nederste stokkene i vegg A er nye i en 4,5m lengde fra laftet ved D. Mellom vindu 1 og 3 ovenfra har nye skjøter nærmest F. Stokk nr.2 er ny mellom veggene F og H. Vegg C har nye skjøter ved midtlaftet i stokk nr. 7-10, 12-16 og 18-21. Regnet nedenfra. De to nederste stokkene i vegg E er nye, de andre har mindre spuns. Begge hjørnestolpene i andre etasje er nye. De nederste hjørnestolpene har delvis ny fot. Tilene x og y i svalgangen har nye bord, feltet x har dessuten to nye stokker. I feltet z er de tre midterste bord nye, feltet D har to nye bord nærmest vegg A.

  Den øverste halvparten av den nederste stokken i vegg F og det nederste av tredje stokk er nytt. Det midterste av de tre bordfeltene på veggen er nytt. Stokkene på høyre side av vinduet har nye skjøter. Fem av stokkene mellom dør II og A.*)

  - Kledning: Stående utvendig panel

  - Dører: (Dørene II og III er nye, samt de øverste hengslene og listene på venstre og nedre kant av dør IV utvendig. *)

  - Lysåpninger: (Enkelte av de utvendige vinduslistene er nye.*)

  - Gulv: (De fire midterste gulvbordene i svalgangens annen etasje er nye.*)

  - Himling:

  - Trapp: (øverste del av rekkverket var nytt ved oppsett på museet.*)

  - Innredning: (Svalgangen på langsiden er en do, "hemmelighet". Dagligstuen: synlig bjelketak med under og overliggere, overliggerne er strøkhøvlet langs kantene. Vegg A og D er panelt. Rundt veggen har det gått faste helt innebygde benker som har vært fylt med muld. Inventaret i stuen for øvrig består av en seng med to skap for enden. To kråskap, et fremskap, et langbord med forstue, et skrivebord og en hylle og stenger under himlingen. På kråskapet i hjørnet mellom vegg A og D står innskåret : TOREVILD TORGIVSØN TORE ANONSDAATER ANNO 1673. På skapet ved sengen står: SOLI DEO GLORIA og på sengen: HERRENS VELSIGNELSE GJØR HUSET RIG UDEN MØYE. Koven og forstuen har også himling med synlige bjelker men med bord lagt kant i kant. I koven sto en seng festet til veggen. I svalen på forsiden av huset er trappen opp til annen etasje. Maling: De synlige tømmervegger i dagligstuen er rødgule, mens panelveggen er grønn. Gulvet og taket er umalt. Vinduene er hvitmalte. Veggbenkene, skiven, sengen, gruegrimen og framskapet ved vegg C er rødmalte. De to skapene som er forbundet med sengen har grønn hovedfarge og rosemalte fyllinger med lys bunn. Kråskapet i høysetet har mørkegrønn bunn med rødmalte utskjæringer. Det andre kråskapet har også grønn bunn med røde stafferinger og roser malt direkte på hovedfargen. Hyllen over døren er også grønnmalt med røde stafferinger.

  Oppstuen: Innredningen stammer fra en litt senere tid enn innredningen i stuen - fra begynnelsen av 1800-tallet. Oppstuen har tak med synlige bjelker. Ovenpå bjelkene er panelinger som med høvlete lister på kantene er lagt i fiskebensmønster. I de nærmeste feltene mot langveggene er det skråhimling. Veggene er også forsynt med glattpanel med lister langs kantene. Mot bakveggen står to senger eter hverandre. For øvrig er her kråskap, framskap, dragkiste, langbord med faste innpanelte veggbenker. På veggene henger tallerkenrekker. Ovnen står på en murt fot.

  Resten av teksten er lagt under "Referanser", andre opplysninger (intern tilgan

• Status of buildingOppført
• Breddemaks800.0 cm
• Breddemin645.0 cm
• Lengdemaks970.0 cm
• Høydemøne750.0 cm
• Høydestern500.0 cm
• Levels2
• FunctionFritid/kultur
• Current collectionNorsk Folkemuseum