Part of exhibition
History
-
Smia fra Gisleberg i Gran er antagelig fra 1880-årene, og gjenreist på museet i 1984. Smia er et reisverkshus med panel og bordtak. Dette er en typisk gardssmie bestående av ett rom med esse, blåsebelg og ambolt. I tillegg er det en rekke ulike smiredskaper og verktøy. På bygningens nordvegg er det et hull til å stikke lange jernstenger inn gjennom. Pipa er bare en enkel tretut, og på grunn av den brannfaren var vanligvis smia plassert på god avstand fra gardens øvrige bebyggelse. Smiing var et håndverk som ble utført både av hendige bønder og utdannede håndverkssmeder. Dette faget var et var de få håndverksfagene som også var tillatt utenfor byene. Gardssmiene ble siden begynnelsen av 1900-tallet avløst av bygdesmeder som drev smie på heltid, etter hvert i kombinasjon med mekanisk verksted.
Taket:
Opplysninger gitt av Lars Gisleberg på slutten av året 1983:
Aleksander Tangen som bor i Nordre Oppdalen i Stubnesvingen, var med far sin og la spontak på smia fyrst i 1920-åra. Faren het Kristian Tangen.
Sist var det flis med lekter oppå. Ivar Østli gjorde det i 1945.
Lars Gisleberg har foto av seterhus med sånt flistak.
Å. A. Lange
Intervju med Lars Gisleberg f. 1919, 9.3.1983 v/Åse A. Lange:
Angående smie som flyttes til Hadeland Folkemuseum fra hans gård Gisleberg, gnr. 259 bnr. 2. (Notat)
Smia er vel 100 år gammel.
Bygningen her er fra 1876, stabburet er fra samme tid. Smia er sannsynligvis fra den tid og. (Låven brant i 1944 etter lynnedslag og ble satt opp igjen i 1945-46.)
Bestefar Lars Gisleberg (1840-1907) eller oldefar kjøpte gården her. Bestefar var sønn nr. 2 på bruk nr. 1. Broren drev bruk nr. 1. Bestefar smidde i smia opprinnelig. Han gjorde hesteskor og søm. Søm var litt vanskeligerer. Han smidde så vidt kniver og. Far drev litt han og. En Gjevle, far hass Kristen Gjevle var her og hjelpte. Han kjøpte hesteskor og satte dem oppatt her, hvesste, stålsatte og tilpasse til høven.
Fredrik Linstadhagen som var her som gardskar da jeg var iten, var ned i smia og smidde litt han og.
Lars Gisleberg sjøl har smidd kramper og slikt noe. En bror som reiste til Amerika drev og smidde litt. Lars var med og dro belgen. «Det var liksom ungearbe det.»
Pipe i smia – «det var bare en trestrunt gjennom taket».
Fyrst var det flistak. Spontak lagt i 1920-åra. Nytt flistak ble lagt etter at låven hadde brønni i 1945-46.
Det var att noe flis etter tekkinga på låven. Taker på smia var dårlig og var tin (tatt, reparert) med det samme en hadde handverker.
Spon er skøren, tjukkere i den ene enden og lagt med den tjukke enden ned – ca. 10 cm brei og 40-50 cm lang. Vel 10 cm syntes av lengda.
Flis er høvle, breiere.
«Halvtekking» - underlag for stein.
«Fulltekking» - da kunne det gå lenger tid før en la på stein.
(Museet har lagt på takstein for å bevare bygningen i påvente av flytting.)
Dobbeltdørene ble satt inn ca. 1960 for å få inn noe redskap etter at huset var ute av bruk som smie. «Bæljen vart noe gisten». Hadde såmaskin der ei tid og.
Inne var det 2 hyller på den veggen (dobbeltdørveggen). Hyller til å legge forskjellig på.
I nordveggen var det et hull til å stikke lange ting ut gjennom.
Gjenoppføring: 1984
- Tidligere plasseringNorge Gran Gran Gisleberg gnr/bnr 259/2
Aksesjon
Classification
References
-
- ArkivreferanseRandsfjordmuseet, Internarkiv Hadeland Folkemuseum tom 31.12.1995, 04 bygninger, 04.43.24 Smie fra Gisleberg.
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierRM.HF.B.12-0
- Part of collectionRM - Bygningsantikvarisk samling
- Owner of collectionRandsfjordmuseet as
- InstitutionRandsfjordmuseet as
- Date publishedMay 20, 2014
- Date updatedOctober 2, 2023
- DIMU-CODE011054069611
- UUIDdc91e3d0-e332-4a45-89ca-bc1e5d602189
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».