Vern og utvikling av Domkirken

Domkirken, opprinnelig kalt Vår Frelsers kirke, er Christianias eldste.
Den er ikke fredet, men forvaltes av Riksantikvaren som en av landets utvalgte bevaringsverdige kirker. Det betyr at Riksantikvaren er rådgiver overfor biskopen i alle spørsmål som vedrører kirkens bygningskropp og inventar.

Siden Vår Frelser ble innviet i 1697 har den gjennomgått flere moderniseringer og restaureringer. Det første store grepet var arkitekt Chateauneufs modernisering av barokkirken til nygotisk stil i 1849-1850. Samtidig ble tårnet påbygget og fikk sin nåværende tårnhjelm med spir i nyrenessanse med gotiske innslag. Nøyaktig hundre år etter skiftet kirken uttrykk på ny. Nå var nygotikken blitt håpløst umoderne, og arkitekt Arneberg hadde antikvarene i ryggen da han kastet ut det nygotiske interiøret og satte tilbake de viktigste barokkstykkene som hadde stått 100 år på museum eller i andre kirker. Arneberg var mer arkitekt enn antikvar og satte også sitt eget sterke preg på kirken sammen med maleren Hugo Lous Mohr, som malte trehvelvene med bibelske figurkomposisjoner. Først ble restene av de originale skymaleriene skrapt bort.

Når kirken nå i 2009 igjen er åpnet etter omfattende utbedringsarbeider, er det resultatet av et skippertak som var nødvendig etter mange års forsømt vedlikehold siden restaureringen for drøyt 50 år siden. Det var store råteskader i takverket, og takmaleriene inne kirken var sterkt skadet, hovedsakelig på grunn av dårlig materialbruk. Nå er store ressurser brukt på å sette kirken i god stand igjen uten at det er gjort store endringer i uttrykket. Riksantikvaren har vært rådgiver i tilbakeføringsprosessen.

Share to