Samisk bibelhistorie

Oversettelsen fra norsk til samisk er utarbeidet av Nils Stockfleth (1787–1866).
Stockfleth startet teologistudiene etter en militær karriere, og avla embetseksamen i 1825. Etter eksamen ble han sogneprest i Vadsø. På denne tiden var det kun en prest i hele Øst-Finnmark. Stockfleth lærte seg samisk og ble en forkjemper for at den samiske befolkningen skulle få tilgang til kunnskap og bibelhistorie på sitt eget språk. Som prest mente nok Stockfleth at det var nødvendig at de samisktalende fikk bibelhistorien tilgjengelig på lik linje med den øvrige befolkningen.

Stockfleth la fram et forslag for myndighetene i 1848 om at alle prester som skulle tjenestegjøre i Nord-Norge, måtte avlegge eksamen i samisk. Forslaget ble vedtatt ved Kgl. resolusjon samme år, men i en sterkt redusert versjon av Stockfleths opprinnelig forslag. Han ønsket helst at både prester og lærere i Finnmark, Troms og deler av Nordland burde kunne samisk. I forslaget til myndighetene ramset han opp følgende områder:

Hele Finnmark, Troms prosti (dvs. Nord Troms) og kommunene Ibestad, Trondenes, Kvæfjord, Lenvik, og Tranøy.
I Nordland: Skjerstad, Saltdal, Ofoten, Lødingen, Folda, Rana, Hemnes, Vefsn, og Grong i Nord-Trøndelag.

I realiteten ble vedtaket kun å gjelde prester som skulle tjenestegjøre i Finnmark.

Stockfleth utga i årene 1836–40 lærebøker og religiøse skrifter, bl.a. en bibelhistorie med en forkortet utgave av de fem mosebøkene. Denne boken ble funnet i Lurøy kommunes eldre arkiv, og tilhører Folkeboksamlingen.

Fra 1836 opphold Stockfleth seg for det meste i Kristiania, hvor han underviste i samisk og finsk ved universitetet. Han oppholdt seg også i lange perioder i Kautokeino i 1840-årene.

Stockfleths mest betydningsfulle samiske verk var nok Dr. Martin Luther kristalas poastal fra 1857, som fortsatt er i bruk i dag, i en revidert versjon.

Kilder:
Forfatter Harald O. Lindbach
Samenes kristning og finnemisjonen til 1888, Adolf Steen (Egedeinstitutt 1954)
Nettstedet Wikipedia