Isgangsflom på Romerike våren 1934. Borgen bru over Lerelva i Fet kommune ble ødelagt under isgang i midten av april 1934. Den 80 meter lange brua var en trekonstruksjon. Her ser v...
Romerikes Blad onsdag 19. februar 1969:
«Det er slutt med tømmerfløting langs Leirelva
I de siste årene har det vist seg å være liten interesse for å benytte Leirelva som tømmerfl ...
Romerikes Blad onsdag 19. februar 1969:
«Det er slutt med tømmerfløting langs Leirelva
I de siste årene har det vist seg å være liten interesse for å benytte Leirelva som tømmerfløtingsvassdrag. Det er jo for øvrig i pakt med tendensen som i flere år har meldt seg i mange tverrelvforeninger som sokner til Glommavassdraget. Stadig nye tverrelvforeninger har foreløpig lagt ned sin virksomhet. Det er blitt «gammeldags» i enkelte distrikter av landet vårt å la tømmerstokken bæres på elvens rygg fram til foredlingssenteret …
Ordinære fløtermøter i 5. og 6. distrikt ble holdt fredag 14. februar i Asper hotell, Kløfta, under ledelse av fløtningsinspektør Hans Fredrik Westby. Direktøren i Glomma Fellesfløtiningsforening, Kåre Sparby, var til stede, og kunne gi svar på spørsmål som ble stillet fra salen. Det vil si: Det gjaldt jo helst opplysninger som stammer tilbake fra den første tid han var knyttet til Fellesfløtningsforeningen, – saker som finnes i eldre protokoller, – som ikke forelå i dette møte.
Allerede ved forrige årsmøte i Leira tverrelvforening ble saken drøftet om å oppløse foreningen, da det – i alle fall foreløpig – lot til å være svært liten interesse for å levere trevirke til vassdraget. Vinsjen og tømmerdoningen trukket av motor, har overtatt den tidligere lunning, der mannen og hesten måtte utføre alt manuelt arbeide.
Formannen i Leiras forening, gårdbruker Hans Asper, sa at styret hadde prøvd å finne ut hos medlemmene om det var noen interesse for å opprettholde foreningen, slik som det ble pålagt styret å undersøke saken ved forrige årsmøte. Men så vidt han og de andre styremedlemmer har loddet stemningen, var det ingen som hadde hevdet at foreningen burde fortsette å eksistere. Naturligvis kan det foretas tømmerfløting i Leirelva, om noen måtte ønske det. Den saken får man da eventuelt komme tilbake til, sa Asper.
Nå var det enstemmighet om oppløsning av foreningen. Og dette ble ført til protokolls. Styret skal likevel bli i sine verd inntil en liten handel er avgjort. Det gjelder en parsell på et par dekar som foreningen eier i Ånesruddalen oppe i Leiradalføret i Nannestad. Ragnar Åneruddalen er villig til å overta denne parsellen for 200 kroner. Under de rådende forhold er ikke denne «ufruktbare» teigen stort verdt, det er nærmest en strandkant, eller en braut. Men det ligger inntil kjøperens eiendom, og noe kan han vel gjøre ut av parsellen med tid og stunder. Kjøperen overtar de forpliktelser overdragelsen medfører.
Det beskjedne beløpet Leiraforeningen rår over (tilsammen vel 600 kroner) besluttes la styret bestemme over, og finne et formål som man mener det er fornuftig å la pengene gå til. Styret består av Hans Asper (formann), Alfred Berger (kasserer) og Alf Dahle.
Like før Leiraforeningen hadde sitt møte, var det årsmøte for Rømua samme sted. Dette fløtervassdraget vil fortsatt bli benyttet. I fjor ble det ingen hogst, men i år er det hogget en del, som vil bli fløtet denne sesong. Styret i foreningen er Hans Sæther (formann), Alfred Sexe og Hans Fredrik Westby. Hogsten ved Rømua kan vel i år dreie seg om mellom 200 og 300 kubikkmeter, etter hva det ble fortalt i møtet.»
Isgangsflom på Romerike våren 1934. Borgen bru over Lerelva i Fet kommune ble ødelagt under isgang i midten av april 1934. Den 80 meter lange brua var en trekonstruksjon. Her ser vi ei stor gruppe mennesker som sto på brukaret og betraktet den skaden flommen hadde gjort. Brua var borte. Bare en del bjelker ved elvebredden lå igjen. Bak brukaret og de skuelystne ser vi gardstunet på et lite bruk.
Den 20. april 1934 hadde Kongsvinger Arbeiderblad følgende notis om isgang, flom og ødelagte bruer på Romerike:
«Vårflom på Romerike.
Isgang i Nitelven river vekk to broer.
Ved 23-tiden torsdag aften [19. april 1934] blev den gamle træbro- over Nitelven som forbinder Rælingen med Lillestrøm tatt av isgang i elven. Det befant sig adskillige folk på broen og det må nærmest betegnes som et under at ikke menneskeliv gikk tapt. Ved 1-tiden om natten tok isgangen også Borgen bro som forbinder Lillestrøm med Fett. Broen formidler trafikken til Høland og bruddet vil volde store ulemper. Det kraftige regn de siste dager har ved Leirsund fått bejjene til å svulme op slik at det er fare for oversvømmelser. Vannet har allerede steget så høit at det er trengt inn i et par villaer. …»
Alt mandag 11. juni kunne Arbeiderbladet melde følgende:
«Ny bro over Nitelven.
Som man vil erindre strøk den gamle trebro over Nitelven med under flommen. Det er nu bygget en bro med kraftige jernspenn, og i går morges rullet den første bil over den ferdigbyggede bro.»
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, båndopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye materiale fra miljøet rundt lenseanlegget på Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».