Funnefossen i Glomma, lengst nord i Nes kommune på Romerike, fotografert under vårflommen i 1938. På dette tidspunktet var elveløpet øst for fossen fullstendig blokkert av tømmer s...

About the object

• IdentifierSJF.1989-03345
• Avbildet stedNorge Akershus Nes A Øvre Romerike Glomma Funnefoss
• Specific subject termsFoss Flom Tømmerfløting
• Subject

  Funnefossen i Glomma, lengst nord i Nes kommune på Romerike, fotografert under vårflommen i 1938. På dette tidspunktet var elveløpet øst for fossen fullstendig blokkert av tømmer som hadde filtret seg sammen og satt fullstendig fast. Fløterne arbeidet med å få løset tømmeret, men dette gikk langsomt og tømmersetten vokste stadig i overkant. Her kan vi ane noen av de stokkene fløterne hadde fått haket løs i strømkavet i fossen. Fotografiet er tatt fra nordsida av elveløpet, der Funnefoss tresliperi med tilhørende kraftstasjon lå. På motsatt side av elva skimter vi tunet på garden Fundi. Tårnet til venstre var for en kabelbane sin gikk på tvers av den øvre delen av fossen.

  I 1938 var det mye tømmer i Glommavassdraget. Fløtingskvantumet hadde ikke vært så stort siden rekordåret 1921. Det var imidlertid en forholdsvis kjølig vår, og det drøyde med snøsmeltinga i fjelltraktene. Vannføringa nedover i vassdraget var følgelig moderat. Så kom det et par regnværsdager i den øvre delen av vassdraget. Dette utløste en hektisk utislagsaktivitet. Store tømmermengder kombinert med lav vannstand førte gjerne til at fløtingsvirket lett kunne sette seg fast. I slike situasjoner var elvetopografien ovenfor Funnefossen utsatt. Om morgenen 17. mai kunne de seks fløterne som da var på jobb konstatere at det var i ferd med å bygge seg opp en haug på motstrøms side av kraftverksdammen, og de måtte snart konstatere at det strømmet på med løstømmer som hektet seg fast i den nevnte haugen. Dette skjedde raskt, så karene hadde ikke kapasitet til å holde elveløpet åpent. Elveløpet ble fylt med tømmer, og «setten» vokste seg oppover i elveløpet, mot og etter hvert forbi sundstedet ved Seterstøa. Pressen anslo at den på det meste fylte en elvestrekning på om lag 2 kilometer. Glomma fellesfløting beordret utislagsstans, og fikk lagt ei lense over elva i Solør som skulle stanse tilsiget av stadig mer tømmer. Samtidig mobiliserte de mannskaper fra nabodistriktene, i første omgang 60-70 mann, etter hvert om lag 200. Likevel fortsatte opphopningen av tømmer lenge å vokse. Arbeiderpressen var opptatt av om fløterne fikk tilfredsstillende betalt for slitsomt og farefullt arbeid. Betalinga var, etter tidas norm, ikke verst, men for mannskapene fra Fetsund var det et irritasjonsmoment at satsene var like for alle. De fikk ingen ekstrabonus for erfaring og fagforeningsmedlemskap, og gikk derfor til streik. I mellomtida hadde kommet til erfarne fløtere fra Solør- og Odalsbygdene, og deres innsats later til å ha blitt et vendepunkt. Fløterne forsøkte å arbeide frigjøre tømmer i en kile fra den nedre enden av tømmerhaugen. Etter hvert som denne kilen med åpent vann i den sentrale delen av tømmerproppen ble stadig lengre ble det lettere å få tømmeret til å løsne. Det skjedde uten skade på det nedenforliggende kraftverket. Etter cirka halvannen uke var det verste over, og fløtingsinspektør Olaf Engelhart Greni (1891-1958) kunne sende slitne mannskaper fra andre distrikter hjem.

• Type Photograph