Brudeparet Sveinson

Svein Sveinson, f. Teigen og hustru Birthe Emilie (Milla), f. Torjussen. Svein brukte Sveinson som familienavn da han flyttet ut av bygda.

Utflytta nesning med poetiske evner

Svein Sveinson Teigen, 1855-1943, var sønn av bonde Svein Halvorsen Teigen, f. 1824, og Rangdi Nielsdtr. Liudalen, f. 1822. Han vokste opp på småbruket Teigen i Børtnesødegårdene i ytre Nes. Hans foreldre var jevne bondefolk, vel aktet i bygden. Tidlig måtte han delta i gårdsarbeidet for der i bygden var det «stor spott og skam for en frisk ungdom at gå ledig». Sommeren tilbrakte han det meste av tiden som gjetergutt i skog og fjell. Her gikk han som så mang en unggutt og lengtet «ut over de høye fjelle», og her vaktes kjærligheten til naturens herligheter.

Ved siden av skolegangen og den daglige dont fikk han også tid til å drive med sport, som bestod i «skiløpning» og «spænde høgt» i Hallingkast, og han drev det langt. Etter omgangsskolen og konfirmasjonen tilbrakte han et år på fortsettelsesskolen i Krødsherad under ledelse av prost Aabel i Olberg kirke og Anfinn Syversen, en begavet lærer. Dette var et skoletilbud for ungdommer som hadde utmerket seg ved konfirmasjonsforberedelsene i hjembygden.

Etter skolegangen forlot han hjemmet sammen med tremenningen Olav Sveinsson fra nabogården Høllo og dro i 1874 til fots etter den gamle kongevegen for å tiltre skolelærerutdanningen ved Asker Stiftsseminar. Under seminartiden deltok han i Husebyrennet, forløperen til Holmenkollrennet.

Høsten 1876 ble han ansatt som midlertidig hjelpelærer i sin hjembygd og kort tid etter fikk han lærerstilling i Hedrum, der han virket i et par år. Derfra kom han til «Laurvigs Almueskole» som folkeskolen het den gangen. I Larvik traff han sin hustru, lærer Birthe Emilie (Milla) Torjussen fra Grimstad. Svein virket i mange år som bestyrer ved Romberggatens skole.

Svein Sveinson var kunstnerisk av natur og av evner, han behersket både rosemaling og treskjæring, og han forfattet en rekke dikt.

Fotografering