Tømmervase ved et av tømmerkistekarene i lenseanlegget på Bingen i Sørum kommune i Akershus, fotografert sommeren 1934. Ved Bingen var det ei stor attholdslense, som skulle fange o...
SubjectTømmervase ved et av tømmerkistekarene i lenseanlegget på Bingen i Sørum kommune i Akershus, fotografert sommeren 1934. Ved Bingen var det ei stor attholdslense, som skulle fange opp alt løstømmeret som kom fra de ovenforliggende bygdene langs Glomma- og Mjøsvassdragene, slik at det kunne slippes porsjonsvis ned til sortering og «sopping» ved Fetsund lenser, noen kilometer nedenfor. For å holde på alt tømmeret, også i perioder med flom og strid strøm, var det oppsatt cirka 50 steinfylte tømmerkistekar som målte cirka 10 X 10 meter og var forankret i pæler som var drevet ned ei elvebotnen. Til tross for denne soliditeten truet store tømmermengder og kraftige vannstrømmer stabiliteten til steinkistekarene. For å gjøre dem mer motstandsdyktige fant fløtingsingeniøren Johs. Johannesen i 1912-13 på at han kunne utstyre «firkantkara» med et plogformet påbygg på motstrøms side. Tømmeret ble presset opp på og over denne plogen, «riar’n». Dermed ble «rierkaret» eller «riarkaret» mer trykket ned mot elvebotnen enn det ble skjøvet i strømretningen. Dette fotografiet viser en situasjon der det var behov for en slik konstruksjon.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Fotograf OT Ljøstad reproduserte en del av motivene med mellomformatkamera og svart-hvitt-film. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».