Befaring ved Stordammen i Slemma sommeren 1935. Fotografiet er tatt fra medstrøms side, på et tidspunkt da fem av befaringsdeltakerne besiktiget dambrua mens sjettemann kvilte på d...
Slemma er et vassdrag som har sine øverste kilder i myrområdene nordvest for fjellet Byringen i Rendalen og renner sørøstover. Etter hvert passerer elva kommunegrensa mot Åmot, hvo ...
Slemma er et vassdrag som har sine øverste kilder i myrområdene nordvest for fjellet Byringen i Rendalen og renner sørøstover. Etter hvert passerer elva kommunegrensa mot Åmot, hvor den renner gjennom de to Slemsjøene, før den når Slemoset i nordenden av Osensjøen. Slemma er døyt 2 mil lang. På et fløtingskart som ble utarbeidet omkring 1. verdenskrig er Stordammen den øverste av seks fløtingsdammer i dette vassdraget. Nedenfor fulgte Lilledammen, og på Åmot-sida av kommunegrensa lå Buøydammen, Nordre Slemsjødam og Søndre Slemsjødam. I 1881 ble det bestemt at fløtinga i Slemma skulle organiseres i to «fordelinger», altså ved hjelp av to fløterlag med hver sin fløterhusbond. Grensa mellom de to fordelingene gikk ved den dammen som befant seg ved utløpet av den nordre Slemsjøen. Hvor langt oppover det var mulig å fløte er foreløpig litt uvisst, men de tre nevnte dammene i den delen av vassdraget som lå i Rendalen skulle sannsynligvis magasinere vann som kunne det gjøre det mulig å få fram tømmer i et område der Slemma var så lita og grunn at tømmeret ellers ville hatt lett for å sette seg fast.
Befaring ved Stordammen i Slemma sommeren 1935. Fotografiet er tatt fra medstrøms side, på et tidspunkt da fem av befaringsdeltakerne besiktiget dambrua mens sjettemann kvilte på den østre damarmen. Fotografiet viser en fløtingsdam med ett løp, som sto fullestendig åpent. Damarmene skråner fra underliggende terreng opp mot damkrona. Denne flata later til å være belagt med torv på et underlag av skråstilte rajer. Torva skulle antakelig virke tettende. Damløpet er tømret, sannsynligvis som vegger i steinfylte tømmerkister. I botnen av damløpet skimter vi ei «golving», en lem av rundstokker som lå parallelt med strømretningen, og som skulle skjerme underliggende grunn for erosjon. Golvinga skråner nedover med vassdsragets strømretning og ender i et lite fall mot en nedenforliggende kulp. Dammen ligger i et vidt dalføre med mye granskog. Det er sannsynlig at dette var en nåledam, som ble stengt ved å stikke «nåler» (planker) som ble stående som en vegg mellom en terskelstokk i botnen av damløpet og den øvre kanten av dambrua. I forlengelsen av damløpet ser vi en av de to skådammene som skulle lede tømmeret mot det nedenforliggende vassdraget. Også dette var steinfylte tømmerkistekonstruksjoner.
Stordammen er ikke nevnt i Gunnar Sætrens (1843-1928) beskrivelse av Slemmavassdraget fra 1904. Dette kan muligens ha vært en forglemmelse, for i et referatet fra et møte med grunneierne som hadde skog langs dette vassdraget i 1907 heter det at «De Tilstedeværende enedes om at overlade til Bestyrelsen den fornødne Reparation af Stordammen, samt forøvrigt at foretage de fornødne Forbedringer for at sætte Elven i flødbar Stand.» Dette betyr sannsynligvis at denne dammen må ha vært bygd før noe før dette året, såpass lenge før at det var behov for vedlikehold. Dette fotografiet skal være tatt i 1935.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».