«Lagerøens hengsle» - eller «Lågerøya hensle» - oppsamlingsanlegget for tømmer som ble fløtet på Numedalslågen, like ovenfor dette vasssdragets utløp i sjøen ved Larvik. For å være...
Subject«Lagerøens hengsle» - eller «Lågerøya hensle» - oppsamlingsanlegget for tømmer som ble fløtet på Numedalslågen, like ovenfor dette vasssdragets utløp i sjøen ved Larvik. For å være litt mer presis var innmatingsområdet til denne lensa plassert ved Hegdalslandet, på østsida (Tjølling-sida) av vassdraget. Derfra gikk lensa litt skrått over elveløpet mot Yttersø på vestsida (Hedrum-sida), bortimot 700 meter nedenfor. Denne hengsla ser ut til å ha vært det som i litteraturen kalles et vifteformet lenseanlegg, der tømmeret, med utgangspunkt i påslåtte øksemerker, ble sortert i såkalte «lommer» eller «kolonner», de lange, smale sirkelksektorene vi ser på vannspeilet på dette fotografiet. Innenfor disse kunne tømmer som skulle til ulike sagbruk og treforedlingsbedrifter kunne holdes atskilt fra hverandre. Fra hengsla kunne tømmeret bukseres videre til bedriftene som skulle ha det som råstoff - enten løst i ringbommer eller buntet. Buntinga ble i ulike dialekter kalt for «mosing», «sopping» eller «teksting». Hvilket begrep som ble brukt på Lågerøya vet vi foreløpig ikke, men kanskje er det apparater som ble brukt til å bunte tømmer vi skimter ved ytterkanten av lensa, til høyre på dette fotografiet, som ble tatt sommern 1935.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, lydbandopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten tømmertransport til vanns hadde vært. En del installasjoner i og ved elver og innsjøer måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noen eiendommer og kulturminner ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum etter at fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».