Tre karer – antakelig fløtingsfunksjonærer – poserer på Gjeddevassdammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark høsten 1933. Bildet er tatt i motstrøms retning. Her var damarmene m...
SubjectTre karer – antakelig fløtingsfunksjonærer – poserer på Gjeddevassdammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark høsten 1933. Bildet er tatt i motstrøms retning. Her var damarmene murt av bruddstein. Gjeddevassdammen hadde ett løp med «golving» eller «flakning» i botnen, og med steinfylte tømmerkister som skådammer i forlengelsen av damløpet. Dambrua var av tre. På den lå det fire luker som, i fløtingssesongen, kunne heves og senkes for å tilpasse vannstanden i den nedenforliggende delen av vassdraget fløternes behov. Sæteråa kommer fra fire små sjøer i grensetraktene mot Sverige - Sæterlisjøen, Skårillen, Grønsjøen og Mjøgsjøen. Også ved utløpene av alle disse fire sjøene var det dammer som gjorde det mulig å bruke dem som reservoarer for fløtinga. Det fantes også en fløtingsdam ved Sætersaga, i den nedre delen av det snaut to mil lange vassdraget, som renner inn i Glomma ved Disenå. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 22 575 tømmerstokker til fløting i Sæteråa.
Dette fotografiet er fra album 10 i samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».