Marit står sammen med Tom Vinjar utenfor tyskerbrakka mot parkeringsplassen. Hun står til høyre og han til venstre.

Små og store lokalsamfunn over hele landet fikk tvangsevakueringa nært innpå seg. De internt fordrevne flyktningene fra Nord-Troms og Finnmark trengte tak over hodet.

Over hele landet ble tyskerbrakker gjenbrukt, som for eksempel til bygningsmaterialer eller som midlertidige flyktningboliger. Rett utenfor hovedinngangen til Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo, sto det to slike brakker igjen etter de tyske soldatene. Marit Johansen (født 1953) fikk sine første barndomsminner fra nettopp disse brakkene.

Hennes familie ble tvangsevakuert fra Storbukt i Kvalsund. Den lange reisen fra Finnmark gikk først til Levanger, så noen år i Hakadal, før de kom til brakkene på Bygdøy. Til sammen 11 familier, 37 personer totalt, bodde i brakkene mens de ventet på et permanent hjem.

Våren 2020 var Marit Johansen tilbake på Norsk Folkemuseum, der hun lekte som småjente. Der brakkene sto, er det nå parkeringsplass. Inne på museet kom gjenreisningshusene fra Finnmark på plass i 2019. Marits fortellinger er gode eksempler på at nedbrenningen og tvangsevakueringen i 1944 berørte hele landet, og at dette er en sentral del av nyere norsk historie i dag.