Klevfosdammen i Svartelva i Løten, fotografert fra sør, med Klevfos Cellulose- & Papirfabriks lokstall til høyre i bakgrunnen og med et glimt av «boli’n» bakenfor. Dammen var tørrm...
Journalisten Knut Bjørnstad, som sannsynligvis har tatt bildet, skrev denne artikkelen:
«Svartelva kan bli ørretelv
Svartelva vil kunne bli en god ørretelv – både for fiske og rep ...
Journalisten Knut Bjørnstad, som sannsynligvis har tatt bildet, skrev denne artikkelen:
«Svartelva kan bli ørretelv
Svartelva vil kunne bli en god ørretelv – både for fiske og reproduksjon – mener fisketekniker Ole Nashoug. Forurensningene i vassdragene vil nå avta kraftig, og når det gjelder Løten, så vil all kloakk fra de regulerte områdene snart bli koblet inn på det nye interkommunale renseanlegget. Også de som har kloakk utenom det kommunale anlegget har fått, eller vil få, pålegg om å få anleggene i forskriftsmessig stand, og jordbruk og industri har fått beskjed om å sørge for å stanse alle forurensende utslipp.
Når det gjelder fisken, så har imidlertid et nytt problem kommet i stedet. Vanningsanleggene. Det har nå blitt så mange av dem, sier Nashoug, at det er fare for at man rett og slett må gi opp en del av de mindre vassdragene med tanke på reproduksjon av Mjøs-ørret. Det er fare for at dette til en viss grad også gjelder en såpass stor elv som Fura. Mjøsørreten oppholder seg i elvene tre til fire år etter den er klekt, og det ser i dag ut til at det vil bli vanskelig å beholde vann i Fura så mange år på rad. Svartelva derimot, skulle nå egne seg utmerket. Klevfos har stoppet, og når forurensningene blir borte, vil dette kunne bli en fin ørretelv. Vi håper i den forbindelse å kunne beholde reguleringen av Rokosjøen. Det ser her ut til at jordbrukere og sportsfiskere har felles interesser av å kunne holde en regelmessig vannstand i elva, noe som vil være mulig med det magasinet en har i Rokosjøen i dag, det må i tilfelle gjøres noe med Klevfosdammen, uten at en i dag vet om demningen vil kunne fjernes – eller om det må bygges trapp.
Det beste for oss ville selvsagt være om Løiten almenning vil kunne stå som eier av dammen på Rokosjøen, sier Nashoug, men jeg regner med at hele spørsmålet om reguleringen vil bli tatt opp. Det er i den forbindelse helt klart at vi har interesser i nettopp dette forholdet.»
I artikkelen «Glimt fra livet i Klevfosboligen i tida rundt 2. verdenskrig», publisert i Løten historielags årbok «Lautin» i 1998, skriver Knut Tomter (f. 1934) dette om lokalbefolkningens bruk av Klevfosdammen i hans oppvekstår:
«Sjøl om det ikke fantes TV og organisert fritid, så var det nok å ta seg til. Vinterstid laget vi hoppbakker flere steder, spesielt var det populært å hoppe i skråningen ned mot Klevfosdammen og nede i Brynsåsen, hvor vi kunne tilbringe hele dagen. Skiene var hjemmelagde, og for å få skikkelige bretter foran, ble skiene puttet i kokende vann i Klevfos og satt i spenn. Det tok imidlertid ikke lang tid før bretten forsvant, og da måtte de kokes på nytt, for det ga «status» blant kameratene å ha skikkelig brett på skiene.
På Klevfosdammen ble det laget skøytebane, og vi var nok litt misunnelig på de som hadde ordentlige skruskøyter, mens vi andre prøvde å surre skøytene fast med remmer og tau uten særlig vellykket resultat. Ivar Martinsen [1920-2018] var jo den lokale skøytehelten vår etter hans nasjonale og internasjonale bravader.
Dessverre skjedde det en ulykke da en liten gutt gikk gjennom isen og druknet tross flere opplivingsforsøk, og jeg husker godt at moren tullet et teppe rundt gutten og bar han hjem etter at alt håp var ute. …
Sommerstid var Klevfosdammen flittig besøkt av både voksne og barn, og det må vel være innbilning når jeg synes å minnes at det alltid var godt og solrikt vær slik at vi kunne bade hele sommeren. Det lå folk og solet seg både på grasmatta og bergskjærene, på hyllene på brukarene og nede på jernplata under fossen. De modigste stupte både fra taket på lokomotivstallen og fra overbygget over brua. Det var tømmerfløting i Svartelva, og enkelttømmerstokker ble liggende igjen i dammen. Det var populært å sitter overskrevs over stokkene og padle fram og tilbake, og ofte kunne hele stokken være fylt med jenter og gutter. Ved å heve seg opp på armene og dreie stokken rundtd, gjaldt det å få flest mulig til å ramle i vannet, da spesielt jentene.
Ved stor vannføring gikk det mye vann i overløpet, noe som ga en kraftig strøm nær demningen, så det gjaldt å passe godt på at man ikke raste utfor fossen. Derimot var det spennende å sitte under fossen når vannet tordnet over hodet på deg, eller å prøve å holde balansen i den sterke strømmen nede på jernplata etter fossen.
Det ble arrangert svømmekurs om sommeren, sjøl var jeg så «uheldig» at jeg lærte å svømme på ryggen et par år før jeg lærte brystsvømming, så det så litt komisk ut når jeg både la ut i vannet og til land med ryggen først.
Det var få som hadde bademuligheter hjemme, så flere av arbeiderne ved Klevfos tok kveldsvasken i dammen. Spesielt husker jeg formannen på verkstedet, Nils Thingstad [1893-1958], som hver kveld etter arbeidstid hadde sin faste plass nede ved vannkanten. Han var helt kvit på kroppen, mens ansikt og hender var kullsvarte før han hadde tatt sin såpevask, som alltid ble avsluttet med et mageplask ut i vannet. For oss unger var dette mageplasket noe vi så fram til hver kveld!»
Klevfosdammen i Svartelva i Løten, fotografert fra sør, med Klevfos Cellulose- & Papirfabriks lokstall til høyre i bakgrunnen og med et glimt av «boli’n» bakenfor. Dammen var tørrmurt av sprengt, noenlunde kvadret naturstein. Vi ser et hovedløp med «trappet» golving. I forgrunnen til høyre var det også et overløp, som bare hadde vannføring i flomperioder. Da dette fotografiet ble tatt lå det et nysnølag der. I bakgrunnen til venstre, ved den østre enden av dambrua, skimter vi lukene til inntakskanalen som ledet vann mot turbinen i fabrikken.
Dette ble publisert i avisa Østlendingen 18. oktober 1976. Da var papirproduksjonen på Klevfos nylig avviklet, og dette innebar en ny epoke for Svartelva og livet i vassdraget, se fanen «Opplysninger».
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».