100
Fra frølageret ved Statens skogfrøverk – seinere Det norske Skogfrøverk – på Hamar. Dette fotografiet ble antakelig tatt i 1960-åra. Frøet ble oppbevart i digre, hermetisk lukkede blikkanner som var tydelig merket med nummere. Hver kanne skulle inneholde opptil 30 kilo frø fra ett treslag, klenget fra kongler som var sanket i områder med samme klimatiske forhold og på samme tid. Denne informasjonen ble journalført i den protokollen skogfrøverkets medarbeidere spøkefullt kalte «svarteboka». Kannene ble oppbevart kjølig for å bevare frøets spireevne lengst mulig. Det ble stadig utført spiretester med materiale fra disse kannene i frøverkets laboratorium, og utsalgsprisen varierte noe med utfallet av disse testene. Kannesystemet med strengt definerte «provenienser» og hyppig kvalitetstesting gjorde det mulig for skogplanteskolene å bestille frø som var biologisk tilpasset de regionene der de hadde sin kundekrets, samtidig som de kunne ha realistiske forventninger knyttet til spireevnen. Denne kannetypen ble tegnet av daværende frøverksbestyrer Charles D. Kohmann og produsert i samarbeid med et lokalt blikkenslagerfirma. Frøverket har seinere, av økonomiske og praktiske årsaker, gått over til å lagre frøet i noe mindre plastkanner.
Photo: Vevstad, Andreas Nicolai Grunde / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo