Fire stolte jegere med geværer og to hunder med sju harer, fotografert på ei trapp framfor våningshuset på Storøya – den gang kalt «Storøen» – i Tyrifjorden. Vi kjenner foreløpig ...
Fire stolte jegere med geværer og to hunder med sju harer, fotografert på ei trapp framfor våningshuset på Storøya – den gang kalt «Storøen» – i Tyrifjorden. Vi kjenner foreløpig bare identiteten til en av jegerne, nemlig Ole Kjellsen Glorvigen (1869-1931) fra Åsnes i Solør. Fotografiet er tatt etter at Glorvigen, Sigurd Svenneby (1879-1965) og John Bjørneby (1874-1927), alle fra Solør, i 1910 inngikk avtale med godseier Olaf Færden (1872-1913) om å kjøpe store store skogeiendommer på Ringerike, blant annet Storøya. Denne transaksjonen ble for øvrig satt litt på vent, for mens Færden var på konkursens rand og trengte penger, reiste søstera hans odelssøksmål. Eierskapet ble først endelig avklart i 1912, etter at Færdens konkurs var et faktum og skogspekulantene fra Solør fikk auksjonsskjøte på eiendommene. Det var mye grovt, salgbart tømmer, men rentene på de summene solungene hadde lånt i forbindelse med skogkjøpet var drøye. Da de tre investorene videresolgte skogene i 1916 hadde de likevel tjent 120 000 kroner, et stort beløp på den tida. En tidligere eier av Storøya hadde sluppet harer der, og de hadde formert seg godt. For skogspekulantene og deres venner innebar dette jaktmuligheter. Sigurd Svenneby beskriver dette i sine erindringer:
«Den største turen gjorde vi dog en høst. Gamle lensmann [Jens] Høye, Grue og hans sønn Simon (nå lensmann i Elverum), som da i tre år var min fullmektig, var med Ole Kj. Glorvigen og meg på jakt. Da skjøt vi på et par dager 28 - åtte og tyve - harer, store og feite som kalver. Jeg «maga» harer, som de sier her, så jeg var matlei mange dager etterpå. Ole Kj. hadde nylig anskaffet seg en førstepremiehund, en schweizer-støver. Den var gamle Høye så uheldig å skyte i losen, for haren gikk virkelig i los, selv om det var en del biløpere. «Faen au», sa gamle Høye, «jeg skyter da ellers alltid bom, men denne helvetes bikkja var jeg da kar om å råke». Hunden fikk tarmforsnevring av skuddet, og ble ubrukbar siden. Disse 28 på et par ettermiddagstimer. I lengden er sånn jakt slett ikke morsom!»
Dette fotografiet ble innsamlet i forbindelse med utgivelsen av hefte nummer 5 i serien Norsk skogmuseums skrifter. Denne publikasjonen har tittelen «En skogspekulant fra Solør - Tiden før krisen i 1921». Opphavsmannen er juristen Sigurd Svenneby (1879-1965), som i 1924 skrev memoarer om sitt liv fram til da, og som også har etterlatt seg et stort dagbokmateriale fra sitt liv som sakfører i hjembygda Våler. Yngve Astrup har foretatt en forsiktig bearbeiding av språket fra memoarene, og noen avsnitt er flyttet litt for å oppnå en bedre tematisk kapittelstruktur. Teksten er supplert med et stort navneregister med sidehenvisninger, og teksten er illustrert med fotografier som Astrup har samlet i Svennebys familie og i fra andre i det lokalmiljøet hvor han levde sitt liv. Museumsfotograf Bård Løken har skannet og bearbeidet fotografiene så godt det har latt seg gjøre, og supplert teksten med et par nyopptak. Dette er et av bildene fra boka.
![Fire stolte jegere med geværer og to hunder med sju harer, fotografert på ei trapp framfor våningshuset på Storøya – den gang kalt «Storøen» – i Tyrifjorden. Vi kjenner foreløpig bare identiteten til en av jegerne, nemlig Ole Kjellsen Glorvigen (1869-1931) fra Åsnes i Solør. Fotografiet er tatt etter at Glorvigen, Sigurd Svenneby (1879-1965) og John Bjørneby (1874-1927), alle fra Solør, i 1910 inngikk avtale med godseier Olaf Færden (1872-1913) om å kjøpe store store skogeiendommer på Ringerike, blant annet Storøya. Denne transaksjonen ble for øvrig satt litt på vent, for mens Færden var på konkursens rand og trengte penger, reiste søstera hans odelssøksmål. Eierskapet ble først endelig avklart i 1912, etter at Færdens konkurs var et faktum og skogspekulantene fra Solør fikk auksjonsskjøte på eiendommene. Det var mye grovt, salgbart tømmer, men rentene på de summene solungene hadde lånt i forbindelse med skogkjøpet var drøye. Da de tre investorene videresolgte skogene i 1916 hadde de likevel tjent 120 000 kroner, et stort beløp på den tida. En tidligere eier av Storøya hadde sluppet harer der, og de hadde formert seg godt. For skogspekulantene og deres venner innebar dette jaktmuligheter. Sigurd Svenneby beskriver dette i sine erindringer:
«Den største turen gjorde vi dog en høst. Gamle lensmann [Jens] Høye, Grue og hans sønn Simon (nå lensmann i Elverum), som da i tre år var min fullmektig, var med Ole Kj. Glorvigen og meg på jakt. Da skjøt vi på et par dager 28 - åtte og tyve - harer, store og feite som kalver. Jeg «maga» harer, som de sier her, så jeg var matlei mange dager etterpå. Ole Kj. hadde nylig anskaffet seg en førstepremiehund, en schweizer-støver. Den var gamle Høye så uheldig å skyte i losen, for haren gikk virkelig i los, selv om det var en del biløpere. «Faen au», sa gamle Høye, «jeg skyter da ellers alltid bom, men denne helvetes bikkja var jeg da kar om å råke». Hunden fikk tarmforsnevring av skuddet, og ble ubrukbar siden. Disse 28 på et par ettermiddagstimer. I lengden er sånn jakt slett ikke morsom!»](https://dms-cf-05.dimu.org/image/0234BSk2mmkx?dimension=1200x1200)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».