Edvard Fliflet Bræin. komponist. Edvard Fliflet Bræin (23/8 1924 – 30/4 1976) ble som kjent en av våre internasjonalt anerkjente komponister, med bl.a. to operaer på sin lange opus...

About the object

• IdentifierKMb-2019-005.05093
• EierNordmøre museum
• Avbildet stedMøre og Romsdal Kristiansundusikker
• Specific subject termspressefoto pressebilde
• Subject

  Edvard Fliflet Bræin. komponist. Edvard Fliflet Bræin (23/8 1924 – 30/4 1976) ble som kjent en av våre internasjonalt anerkjente komponister, med bl.a. to operaer på sin lange opusliste: "Anne Pedersdotter", op. 18 (1971), og "Den Stundesløse", op. 21 (1975) . Han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo 1942-45 med Bjarne Brustad (komposisjon) og Odd Grüner-Hegge (direksjon), tok organisteksamen 1943, hadde dirigentdebut i Bergen i 1947 og studerte komposisjon i Paris 1950-51 med Jean Rivier. Hans produksjon er stor og allsidig. Beklageligvis er hans muntre og musikantiske melodier ofte kronglete notert og tungt tilgjengelige for amatørorkestre, og følgelig sjelden spilt her lokalt, med noen få unntak. Slageren ”Ut mot havet” er nemlig ganske annerledes enn resten av hans verker. Han har selv sagt om sin musikk: ”Musikken skal tale for seg selv, og den skal ganske enkelt gjenspeile mine gleder og sorger og stemninger, som jeg finner det naturlig å uttrykke i toner.” Dette sitatet står på minneplaten på hans fødested i Ole Jullums gate 12 i Kristiansund. Edv. Fliflet Bræin valgte å bo i hovedstaden. Hans sønn Hans Christian Bræin har i mange år vært soloklarinettist i Oslofilharmonien og er nå professor ved Norges Musikkhøgskole, og hans datter Anne Bræin er cellist i Kristiansand S. Hans enke Karen Bræin har utmerket seg som billedkunstner, og bor nå i sin fødeby Risør.

  I Ålesund Symfoniorkesters jubileumsskrift 1970 siteres orkesterveteranen Dagfinn Flem: ”Den største opplevelsen ? Det blir vanskelig. Mens andre av livets tilskikkelser viser varierende verdikurver for de fleste av oss, er musikkens verdi stadig stigende. For meg personlig gjelder dette særlig Mozart. Men om jeg skal trekke fram en enkeltstående konsertopplevelse, må det bli samspillet med Edvard Fliflet Bræin i februar 1956. (…) Han var regnet som en av landets beste dirigenter, og vi fikk føle hans krav ! Bevares for en eminent dirigent, han drev oss i fem – siger og skriver fem strake timer i Sangens Hus. Pang ! om igjen. Pang ! om igjen. Slik var han. Samme passasje i uendelige gjentagelser. Men så satt de også. Etter de fem timene segnet vi sammen, halvdøde, men lykkelige. Og det gikk bra. Konserten ble en av våre beste. Ingen var som Fliflet Bræin når han var på ”krigsstien”, sier Dagfinn Flem (fiolin) (Simensen 1970).

  Edv. Fliflet Bræins forlag var Musikkhuset, Oslo. Mest kjente verker, i tillegg til de to operaene, 20 romanser og korverker:

  De glade musikanter, opus 1, 1947

  Konsertouverture, op. 2, 1948

  Serenade for orkester, op. 5, 1952

  Adagio for strykere, op. 6, 1953

  Symfoni nr. 2, op. 8, 1954

  Capriccio for klaver og orkester, op. 9, 1958 --

  Bildet er fra avisa Tidens Krav sitt arkiv i tidsrommet 1970-1994. Nå i Nordmøre museums fotosamling.

• Type Photograph