Shofar

Shofaren er et instrument med tung symbolikk i jødisk tradisjon, og tradisjonelt det eneste instrumentet som ble benyttet i synagogen. Det er som oftest et bukkehorn, men kan også være fra andre kosher-dyr, og blir tradisjonelt blåst i under den jødiske høytiden Rosh Hashanah, jødisk nyttår og etter botsdagen Yom Kippur.

Da Abraham skulle til å ofre sin sønn Isak, grep en engel inn og reddet gutten i siste liten ved å beordre at en bukk skulle ofres istedenfor. Fra da av skulle ikke mennesker ofres lenger. Å blåse i shofaren minner jødene om da Isak ikke ble ofret, og er et symbol på bot, tilgivelse og frelse, Det er også en handling som uttrykker respekt og takknemlighet for bukken som ble ofret i Isaks sted.

Shofaren har bare en tone. Man spiller derfor ikke melodier på hornet, men spesifikke mønster av korte og lange støt.

Kilde:

Ouaknin, Marc-Alain (1995) Symbols of Judaism, Paris: Editions Assouline

Bruk