1
7
100
Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 10,8 centimeter lang og har en diameter på 2,5 centimter. Den ser ut til å være lagd av beinmateriale. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av cirka 5X5 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et rutemønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av en 12,4 centimeter lang jerntein som er ført gjennom kjernen av valsen og med ytterendene gjennom hull i beslagets ytterender. Den midtre delen av beslaget er en bakoverrettet jerntein som er tappet inn i enden av et 15,6 centimeter langt dreid trehandtak. Den bakre delen av handtaket er konveks og ligger godt i handa. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 10,8 centimeter lang og har en diameter på 2,5 centimter. Den ser ut til å være lagd av beinmateriale. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av cirka 5X5 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et rutemønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av en 12,4 centimeter lang jerntein som er ført gjennom kjernen av valsen og med ytterendene gjennom hull i beslagets ytterender. Den midtre delen av beslaget er en bakoverrettet jerntein som er tappet inn i enden av et 15,6 centimeter langt dreid trehandtak. Den bakre delen av handtaket er konveks og ligger godt i handa. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 10,8 centimeter lang og har en diameter på 2,5 centimter. Den ser ut til å være lagd av beinmateriale. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av cirka 5X5 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et rutemønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av en 12,4 centimeter lang jerntein som er ført gjennom kjernen av valsen og med ytterendene gjennom hull i beslagets ytterender. Den midtre delen av beslaget er en bakoverrettet jerntein som er tappet inn i enden av et 15,6 centimeter langt dreid trehandtak. Den bakre delen av handtaket er konveks og ligger godt i handa. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 10,8 centimeter lang og har en diameter på 2,5 centimter. Den ser ut til å være lagd av beinmateriale. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av cirka 5X5 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et rutemønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av en 12,4 centimeter lang jerntein som er ført gjennom kjernen av valsen og med ytterendene gjennom hull i beslagets ytterender. Den midtre delen av beslaget er en bakoverrettet jerntein som er tappet inn i enden av et 15,6 centimeter langt dreid trehandtak. Den bakre delen av handtaket er konveks og ligger godt i handa. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 10,8 centimeter lang og har en diameter på 2,5 centimter. Den ser ut til å være lagd av beinmateriale. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av cirka 5X5 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et rutemønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av en 12,4 centimeter lang jerntein som er ført gjennom kjernen av valsen og med ytterendene gjennom hull i beslagets ytterender. Den midtre delen av beslaget er en bakoverrettet jerntein som er tappet inn i enden av et 15,6 centimeter langt dreid trehandtak. Den bakre delen av handtaket er konveks og ligger godt i handa. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 10,8 centimeter lang og har en diameter på 2,5 centimter. Den ser ut til å være lagd av beinmateriale. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av cirka 5X5 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et rutemønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av en 12,4 centimeter lang jerntein som er ført gjennom kjernen av valsen og med ytterendene gjennom hull i beslagets ytterender. Den midtre delen av beslaget er en bakoverrettet jerntein som er tappet inn i enden av et 15,6 centimeter langt dreid trehandtak. Den bakre delen av handtaket er konveks og ligger godt i handa. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 10,8 centimeter lang og har en diameter på 2,5 centimter. Den ser ut til å være lagd av beinmateriale. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av cirka 5X5 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et rutemønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av en 12,4 centimeter lang jerntein som er ført gjennom kjernen av valsen og med ytterendene gjennom hull i beslagets ytterender. Den midtre delen av beslaget er en bakoverrettet jerntein som er tappet inn i enden av et 15,6 centimeter langt dreid trehandtak. Den bakre delen av handtaket er konveks og ligger godt i handa. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo