1
7
100
Visp, antakelig brukt i kokekar der det var et poeng å blande væsker og tørre tilsatsstoffer - for eksempel for å unngå at det dannet seg klumper i saus. Denne vispen er i hovedsak lagd av ståltråd, men den har skaft av tre (furu). Den «arbeidende delen» er ei pæreformet ståltrådbøyle, lagd av ståltråd med 2 millimeters diameter. På denne ståltråden er det tredd en spiral, lagd av ståltråd med 1 millimeters diameter. Denne spiralen er antakelig gjenbrukt for et masseprodusert objekt, for eksempel en kalender der bladene var hengslet på en slik spiral. Formen på den pæreformete bøyla spiralen er tredd inn på er avstivet innvendig ved hjelp av to ståltråder, som i likhet med bøyleendene, er tappet inn i endene på et 16,2 centimeter langt og 2,2 centimeter bredt treskaft. I ytterenden av dette skaftet er det ei ståltrådhempe som kunne brukes til oppheng. Inntappingspunktet for ståltrådbøyla og de avstivende midttrådene er omviklet med snaut 1 millimeter tjukk ståltråd. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Visp, antakelig brukt i kokekar der det var et poeng å blande væsker og tørre tilsatsstoffer - for eksempel for å unngå at det dannet seg klumper i saus. Denne vispen er i hovedsak lagd av ståltråd, men den har skaft av tre (furu). Den «arbeidende delen» er ei pæreformet ståltrådbøyle, lagd av ståltråd med 2 millimeters diameter. På denne ståltråden er det tredd en spiral, lagd av ståltråd med 1 millimeters diameter. Denne spiralen er antakelig gjenbrukt for et masseprodusert objekt, for eksempel en kalender der bladene var hengslet på en slik spiral. Formen på den pæreformete bøyla spiralen er tredd inn på er avstivet innvendig ved hjelp av to ståltråder, som i likhet med bøyleendene, er tappet inn i endene på et 16,2 centimeter langt og 2,2 centimeter bredt treskaft. I ytterenden av dette skaftet er det ei ståltrådhempe som kunne brukes til oppheng. Inntappingspunktet for ståltrådbøyla og de avstivende midttrådene er omviklet med snaut 1 millimeter tjukk ståltråd. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Visp, antakelig brukt i kokekar der det var et poeng å blande væsker og tørre tilsatsstoffer - for eksempel for å unngå at det dannet seg klumper i saus. Denne vispen er i hovedsak lagd av ståltråd, men den har skaft av tre (furu). Den «arbeidende delen» er ei pæreformet ståltrådbøyle, lagd av ståltråd med 2 millimeters diameter. På denne ståltråden er det tredd en spiral, lagd av ståltråd med 1 millimeters diameter. Denne spiralen er antakelig gjenbrukt for et masseprodusert objekt, for eksempel en kalender der bladene var hengslet på en slik spiral. Formen på den pæreformete bøyla spiralen er tredd inn på er avstivet innvendig ved hjelp av to ståltråder, som i likhet med bøyleendene, er tappet inn i endene på et 16,2 centimeter langt og 2,2 centimeter bredt treskaft. I ytterenden av dette skaftet er det ei ståltrådhempe som kunne brukes til oppheng. Inntappingspunktet for ståltrådbøyla og de avstivende midttrådene er omviklet med snaut 1 millimeter tjukk ståltråd. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Visp, antakelig brukt i kokekar der det var et poeng å blande væsker og tørre tilsatsstoffer - for eksempel for å unngå at det dannet seg klumper i saus. Denne vispen er i hovedsak lagd av ståltråd, men den har skaft av tre (furu). Den «arbeidende delen» er ei pæreformet ståltrådbøyle, lagd av ståltråd med 2 millimeters diameter. På denne ståltråden er det tredd en spiral, lagd av ståltråd med 1 millimeters diameter. Denne spiralen er antakelig gjenbrukt for et masseprodusert objekt, for eksempel en kalender der bladene var hengslet på en slik spiral. Formen på den pæreformete bøyla spiralen er tredd inn på er avstivet innvendig ved hjelp av to ståltråder, som i likhet med bøyleendene, er tappet inn i endene på et 16,2 centimeter langt og 2,2 centimeter bredt treskaft. I ytterenden av dette skaftet er det ei ståltrådhempe som kunne brukes til oppheng. Inntappingspunktet for ståltrådbøyla og de avstivende midttrådene er omviklet med snaut 1 millimeter tjukk ståltråd. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Visp, antakelig brukt i kokekar der det var et poeng å blande væsker og tørre tilsatsstoffer - for eksempel for å unngå at det dannet seg klumper i saus. Denne vispen er i hovedsak lagd av ståltråd, men den har skaft av tre (furu). Den «arbeidende delen» er ei pæreformet ståltrådbøyle, lagd av ståltråd med 2 millimeters diameter. På denne ståltråden er det tredd en spiral, lagd av ståltråd med 1 millimeters diameter. Denne spiralen er antakelig gjenbrukt for et masseprodusert objekt, for eksempel en kalender der bladene var hengslet på en slik spiral. Formen på den pæreformete bøyla spiralen er tredd inn på er avstivet innvendig ved hjelp av to ståltråder, som i likhet med bøyleendene, er tappet inn i endene på et 16,2 centimeter langt og 2,2 centimeter bredt treskaft. I ytterenden av dette skaftet er det ei ståltrådhempe som kunne brukes til oppheng. Inntappingspunktet for ståltrådbøyla og de avstivende midttrådene er omviklet med snaut 1 millimeter tjukk ståltråd. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Visp, antakelig brukt i kokekar der det var et poeng å blande væsker og tørre tilsatsstoffer - for eksempel for å unngå at det dannet seg klumper i saus. Denne vispen er i hovedsak lagd av ståltråd, men den har skaft av tre (furu). Den «arbeidende delen» er ei pæreformet ståltrådbøyle, lagd av ståltråd med 2 millimeters diameter. På denne ståltråden er det tredd en spiral, lagd av ståltråd med 1 millimeters diameter. Denne spiralen er antakelig gjenbrukt for et masseprodusert objekt, for eksempel en kalender der bladene var hengslet på en slik spiral. Formen på den pæreformete bøyla spiralen er tredd inn på er avstivet innvendig ved hjelp av to ståltråder, som i likhet med bøyleendene, er tappet inn i endene på et 16,2 centimeter langt og 2,2 centimeter bredt treskaft. I ytterenden av dette skaftet er det ei ståltrådhempe som kunne brukes til oppheng. Inntappingspunktet for ståltrådbøyla og de avstivende midttrådene er omviklet med snaut 1 millimeter tjukk ståltråd. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Visp, antakelig brukt i kokekar der det var et poeng å blande væsker og tørre tilsatsstoffer - for eksempel for å unngå at det dannet seg klumper i saus. Denne vispen er i hovedsak lagd av ståltråd, men den har skaft av tre (furu). Den «arbeidende delen» er ei pæreformet ståltrådbøyle, lagd av ståltråd med 2 millimeters diameter. På denne ståltråden er det tredd en spiral, lagd av ståltråd med 1 millimeters diameter. Denne spiralen er antakelig gjenbrukt for et masseprodusert objekt, for eksempel en kalender der bladene var hengslet på en slik spiral. Formen på den pæreformete bøyla spiralen er tredd inn på er avstivet innvendig ved hjelp av to ståltråder, som i likhet med bøyleendene, er tappet inn i endene på et 16,2 centimeter langt og 2,2 centimeter bredt treskaft. I ytterenden av dette skaftet er det ei ståltrådhempe som kunne brukes til oppheng. Inntappingspunktet for ståltrådbøyla og de avstivende midttrådene er omviklet med snaut 1 millimeter tjukk ståltråd. Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo