1
9
100
Skøyter av stål, av en modell som skulle bindes fast under sålene på sko som ellers ble brukt på andre underlag enn skøyteis. Skøytene er 36,5 centimeter lange. De delene av stålene eller skjærene som skulle sli på isen er planslipte og om lag 5 millimeter brede (en aning bredere bak enn foran) og har oppovervendte «snabler» i de fremre endene. De oppovervendte delene av de samme stålene er noe smalere. På disse er det påklinket beslag som bærer stålplater, ei som skulle tjene som underlag for ballepartiet på skosålen og ei for hælen. Hælplatene har to oppovervendte «ører» som skulle forebygge at skosålene skled bakover. På undersidene av de nevnte stålplatene er det kramper som tjente som smøyestoler for reimene som ble brukt når skøytene skulle spennes fast på skoene. På oversidene av hælplatene er det en oppovervendt pigg, på «tåballeplatene» er det to slike pigger. Disse skulle trenge inn i skosålene og forebygge at skøytene forskjøv seg sidevegs. Skøytene er masseproduserte, stemplet «32», men har ingen stempler som navngir produsenten. Metallet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skøyter av stål, av en modell som skulle bindes fast under sålene på sko som ellers ble brukt på andre underlag enn skøyteis. Skøytene er 36,5 centimeter lange. De delene av stålene eller skjærene som skulle sli på isen er planslipte og om lag 5 millimeter brede (en aning bredere bak enn foran) og har oppovervendte «snabler» i de fremre endene. De oppovervendte delene av de samme stålene er noe smalere. På disse er det påklinket beslag som bærer stålplater, ei som skulle tjene som underlag for ballepartiet på skosålen og ei for hælen. Hælplatene har to oppovervendte «ører» som skulle forebygge at skosålene skled bakover. På undersidene av de nevnte stålplatene er det kramper som tjente som smøyestoler for reimene som ble brukt når skøytene skulle spennes fast på skoene. På oversidene av hælplatene er det en oppovervendt pigg, på «tåballeplatene» er det to slike pigger. Disse skulle trenge inn i skosålene og forebygge at skøytene forskjøv seg sidevegs. Skøytene er masseproduserte, stemplet «32», men har ingen stempler som navngir produsenten. Metallet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skøyter av stål, av en modell som skulle bindes fast under sålene på sko som ellers ble brukt på andre underlag enn skøyteis. Skøytene er 36,5 centimeter lange. De delene av stålene eller skjærene som skulle sli på isen er planslipte og om lag 5 millimeter brede (en aning bredere bak enn foran) og har oppovervendte «snabler» i de fremre endene. De oppovervendte delene av de samme stålene er noe smalere. På disse er det påklinket beslag som bærer stålplater, ei som skulle tjene som underlag for ballepartiet på skosålen og ei for hælen. Hælplatene har to oppovervendte «ører» som skulle forebygge at skosålene skled bakover. På undersidene av de nevnte stålplatene er det kramper som tjente som smøyestoler for reimene som ble brukt når skøytene skulle spennes fast på skoene. På oversidene av hælplatene er det en oppovervendt pigg, på «tåballeplatene» er det to slike pigger. Disse skulle trenge inn i skosålene og forebygge at skøytene forskjøv seg sidevegs. Skøytene er masseproduserte, stemplet «32», men har ingen stempler som navngir produsenten. Metallet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skøyter av stål, av en modell som skulle bindes fast under sålene på sko som ellers ble brukt på andre underlag enn skøyteis. Skøytene er 36,5 centimeter lange. De delene av stålene eller skjærene som skulle sli på isen er planslipte og om lag 5 millimeter brede (en aning bredere bak enn foran) og har oppovervendte «snabler» i de fremre endene. De oppovervendte delene av de samme stålene er noe smalere. På disse er det påklinket beslag som bærer stålplater, ei som skulle tjene som underlag for ballepartiet på skosålen og ei for hælen. Hælplatene har to oppovervendte «ører» som skulle forebygge at skosålene skled bakover. På undersidene av de nevnte stålplatene er det kramper som tjente som smøyestoler for reimene som ble brukt når skøytene skulle spennes fast på skoene. På oversidene av hælplatene er det en oppovervendt pigg, på «tåballeplatene» er det to slike pigger. Disse skulle trenge inn i skosålene og forebygge at skøytene forskjøv seg sidevegs. Skøytene er masseproduserte, stemplet «32», men har ingen stempler som navngir produsenten. Metallet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skøyter av stål, av en modell som skulle bindes fast under sålene på sko som ellers ble brukt på andre underlag enn skøyteis. Skøytene er 36,5 centimeter lange. De delene av stålene eller skjærene som skulle sli på isen er planslipte og om lag 5 millimeter brede (en aning bredere bak enn foran) og har oppovervendte «snabler» i de fremre endene. De oppovervendte delene av de samme stålene er noe smalere. På disse er det påklinket beslag som bærer stålplater, ei som skulle tjene som underlag for ballepartiet på skosålen og ei for hælen. Hælplatene har to oppovervendte «ører» som skulle forebygge at skosålene skled bakover. På undersidene av de nevnte stålplatene er det kramper som tjente som smøyestoler for reimene som ble brukt når skøytene skulle spennes fast på skoene. På oversidene av hælplatene er det en oppovervendt pigg, på «tåballeplatene» er det to slike pigger. Disse skulle trenge inn i skosålene og forebygge at skøytene forskjøv seg sidevegs. Skøytene er masseproduserte, stemplet «32», men har ingen stempler som navngir produsenten. Metallet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skøyter av stål, av en modell som skulle bindes fast under sålene på sko som ellers ble brukt på andre underlag enn skøyteis. Skøytene er 36,5 centimeter lange. De delene av stålene eller skjærene som skulle sli på isen er planslipte og om lag 5 millimeter brede (en aning bredere bak enn foran) og har oppovervendte «snabler» i de fremre endene. De oppovervendte delene av de samme stålene er noe smalere. På disse er det påklinket beslag som bærer stålplater, ei som skulle tjene som underlag for ballepartiet på skosålen og ei for hælen. Hælplatene har to oppovervendte «ører» som skulle forebygge at skosålene skled bakover. På undersidene av de nevnte stålplatene er det kramper som tjente som smøyestoler for reimene som ble brukt når skøytene skulle spennes fast på skoene. På oversidene av hælplatene er det en oppovervendt pigg, på «tåballeplatene» er det to slike pigger. Disse skulle trenge inn i skosålene og forebygge at skøytene forskjøv seg sidevegs. Skøytene er masseproduserte, stemplet «32», men har ingen stempler som navngir produsenten. Metallet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skøyter av stål, av en modell som skulle bindes fast under sålene på sko som ellers ble brukt på andre underlag enn skøyteis. Skøytene er 36,5 centimeter lange. De delene av stålene eller skjærene som skulle sli på isen er planslipte og om lag 5 millimeter brede (en aning bredere bak enn foran) og har oppovervendte «snabler» i de fremre endene. De oppovervendte delene av de samme stålene er noe smalere. På disse er det påklinket beslag som bærer stålplater, ei som skulle tjene som underlag for ballepartiet på skosålen og ei for hælen. Hælplatene har to oppovervendte «ører» som skulle forebygge at skosålene skled bakover. På undersidene av de nevnte stålplatene er det kramper som tjente som smøyestoler for reimene som ble brukt når skøytene skulle spennes fast på skoene. På oversidene av hælplatene er det en oppovervendt pigg, på «tåballeplatene» er det to slike pigger. Disse skulle trenge inn i skosålene og forebygge at skøytene forskjøv seg sidevegs. Skøytene er masseproduserte, stemplet «32», men har ingen stempler som navngir produsenten. Metallet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skøyter av stål, av en modell som skulle bindes fast under sålene på sko som ellers ble brukt på andre underlag enn skøyteis. Skøytene er 36,5 centimeter lange. De delene av stålene eller skjærene som skulle sli på isen er planslipte og om lag 5 millimeter brede (en aning bredere bak enn foran) og har oppovervendte «snabler» i de fremre endene. De oppovervendte delene av de samme stålene er noe smalere. På disse er det påklinket beslag som bærer stålplater, ei som skulle tjene som underlag for ballepartiet på skosålen og ei for hælen. Hælplatene har to oppovervendte «ører» som skulle forebygge at skosålene skled bakover. På undersidene av de nevnte stålplatene er det kramper som tjente som smøyestoler for reimene som ble brukt når skøytene skulle spennes fast på skoene. På oversidene av hælplatene er det en oppovervendt pigg, på «tåballeplatene» er det to slike pigger. Disse skulle trenge inn i skosålene og forebygge at skøytene forskjøv seg sidevegs. Skøytene er masseproduserte, stemplet «32», men har ingen stempler som navngir produsenten. Metallet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skøyter av stål, av en modell som skulle bindes fast under sålene på sko som ellers ble brukt på andre underlag enn skøyteis. Skøytene er 36,5 centimeter lange. De delene av stålene eller skjærene som skulle sli på isen er planslipte og om lag 5 millimeter brede (en aning bredere bak enn foran) og har oppovervendte «snabler» i de fremre endene. De oppovervendte delene av de samme stålene er noe smalere. På disse er det påklinket beslag som bærer stålplater, ei som skulle tjene som underlag for ballepartiet på skosålen og ei for hælen. Hælplatene har to oppovervendte «ører» som skulle forebygge at skosålene skled bakover. På undersidene av de nevnte stålplatene er det kramper som tjente som smøyestoler for reimene som ble brukt når skøytene skulle spennes fast på skoene. På oversidene av hælplatene er det en oppovervendt pigg, på «tåballeplatene» er det to slike pigger. Disse skulle trenge inn i skosålene og forebygge at skøytene forskjøv seg sidevegs. Skøytene er masseproduserte, stemplet «32», men har ingen stempler som navngir produsenten. Metallet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo