Strykejern

Om familien Lund og Engebretsen skrevet av Eva Konstanse Hollfjord.

Far, Jens Hagbart Lund (f.25.07.1913) kom fra Farsjø i Sannidal utenfor Kragerø. Han ble tidlig foreldreløs. Hans far døde før han ble født og hans mor da han var 2 år. Han var den yngste av fire (tre gutter og en jente). Etter foreldrenes død bodde de hos sin bestemor som døde da far var ca. 10 år. Etterpå ble barna satt bort på ulike gårder i distriktet, der de levde under tøffe forhold når det gjaldt både mat og klær og ble utnyttet arbeidsmessig.

Etter at han ble konfirmert dro han sammen med den ene søsteren og broren til Vestby-distriktet, og far kom etter hvert til Rygge der han ble sveiser på Kure Gård. Han traff min mor under krigen mens han var på Kure, og de giftet seg 2. mars 1941.

Familien bodde først et par år på "Pytten" i Rygge og flyttet så til Evje Herregård, der far var fjøsmester fra ca. 1943 til 1950. Da han fikk problemer med armene på grunn av håndmelking av 50 kyr to ganger daglig, måtte han slutte her, og siden boligen fulgte stillingen, måtte vi flytte til Moss, der han fikk jobb på Helly J. Hansen. De første årene jobbet han på Korkfabrikken der de lagde innlegget til korkene på øl- og brusflasker. Da dette var bare få år etter krigen, var det store problemer med hensyn til boliger - og især for familier med barn. Vi var to jenter på henholdsvis 7 år (Gerd) og 9 år (Eva). Nødløsningen var å bo sammen med Karoline S. Nygård på Carl Johans Hospital i hennes knøttlille leilighet på ett rom og kjøkken. Men siden dette "etablissimentet" kun var tilgjengelig for damer, var det bare vi to jentene og mor som kunne bo der. Konsekvensen var at far måtte finne seg en hybel ute i byen (i Torvgården) og bare spiste sammen med oss etter jobben på Helly J. Hansen og måtte gå til hybelen for overnatting på kvelden. Samtidig ble far med i et byggelag tilknyttet Helly J. Hansen og fikk tomt på Framnes-jordet (senere Karlstadveien). Her flyttet vi inn i tomannsbolig i 1955.

Far jobbet fortsatt på Helly J. Hansen, men de senere årene i den såkallte Kalander-avdelingen, hvor de produserte materialene til Helly J. Hansens etter hvert så kjente sorte regnfrakker med plast utenpå og fløyelskrager og de like kjente Kell Coat-ene som var hoftelange jakker med tilhørende sydvest og snørebag. Fars egen regnfrakk fra den tiden henger i dag på Bygdøy Folkemuseum! Etter flere år med hjerteproblemer døde han i 1976.

Mor, Ingvarda Konstanse Lund f. Engebretsen. De var seks søsken (de eldste tre gutter og så tre jenter) født i perioden 1895 (?) til 1908, hvorav mor var den yngste. Deres mor (altså min mormor) døde i 1910 og da kom hennes søster, sydamen Karoline Sofie Svendsen Nygård fra Våler til Moss for å stelle for enkemannen (min morfar) og hans seks barn:

Sven Erland f. 1895 d. 1978 Mekaniker

Karsten Eugen f. 1897 d. 1967 Kapteinløytnant i Marinen

Konrad Vilhelm f. 1899 d. 1966 Politikonstabel i Moss

Karen Emilie g. Evers f. 1902 d. Bosatt i Kiel/Tyskland fra 1928

Aagot Johanne g. Aarø f. 1905 d. 1990 Sykepleier

Ingvarda Konstanse g. Lund f. 1908 d. 1994 Kokke/hjemmeværende

Min morfar var møbelsnekker, føst ansatt hos Syvertsen & Sønner (kjent verksted og senere også butikk i Moss) og begynte etter hvert snekkerverksted for seg selv. Han har laget mange flotte møbler bla skap av ulike typer, men også hele salonger på bestilling fra mossefolk. Både min søster og jeg arvet et skap med glassdører etter han, det ene et bokskap med intarsia, etterbehandlet med skjell-lakk. Mor fartalte at hun i ungdommen hadde jobben med å hente skjell-lakk på båtene som kom til Moss, samt å blande det ut før bruk. Hun bidra også i forbindelse med intarsiaarbeidene som var små utskårne trebiter som ble brent i sand før de ble innfelt i treverket som dekorasjon på skapene. Mange har trodd at disse dekorasjonene var malt på, men det stemmer ikke, selv om motivene ofta var både fargerike og kompliserte eller tynne streker langs skuffekantene for eksempel. Det bokskapet som min søster arvet er nettopp blitt taksert av et firma i Bergensområdet som driver med restaureringsarbeider bl a for Riksantikvaren, og fått beskjed om en takst på 200.000 etter en eventuell oppussing til ca. 30.000 (skapet er overhodet ikke blitt puset opp siden det ble laget antagelig en gang på 1920-tallet og er fortsatt blankt å se på, men noen småskader er nok kommet til i mange flyttinger i løpet av disse årene.)

Min morfar drev også med utstopping av dyr og fugler som bla ble brukt i undervisningsøyemed ved Kirkeparken VgS. Han avlet også opp jakthunder og tente disse opp for de store skogeierne i distriktet. Dessuten drev han også litt med metallarbeider.

Nesten alle de seks søsknene var svært fingernemme. Den eldste av guttene var skikkelig "Petter Smart". Han ble lærer ved Yrkesskolen i Moss (jeg har sett navnet han si bystyrepapirene fra 1940-årene vedrørende utbetaling av lønn til de enkelte lærerne), tok oppdrag for Peterson "Cellulosen" og han drev i årevis sitt eget akkumulatorverksted i Klostergaten - de siste årene i Gubberogaten.

Mor, Ingvarda var visstnok den eneste av de seks søsknene som fikk ta middelskoleeksamen ved nåværende Kirkeparken VgS og gikk ut der i 1924. Mange av hennes skolebøker finnes fortsatt også karakterutskrifter (merknad fra BHOL 22.01.19: disse vil bli tatt inn som arkivmateriale). Etter hvert ble hun kokke ved Moss Pleiehjem i Stengaten nede ved kaia til Bastø-fergene. Da krigen kom, ble pleiehjemmet evakuert til Kure Gård i Rygge, der mine foreldre fant hverandre og giftet seg i 1941.