Kammerladningsgevær.
Bakladningsgevær med underliggende perkusjonslås. Messingbeslag. Skjefte og kolbe av brunbeiset nøttetre eller bjørk. Pipen er rund. Løpet har 6 rifler. Messingsiktekornet er sløyfet inn i jernklakk på pipen bak nesebåndet. Bajonettklakken sitter på venstre side av pipen. Pipen er festet til skjeftet med tre messingbånd som fastholdes med båndfjær. Forreste rembøyle sitter på midtbåndet. Låsekassen er firkantet og avrundet forover. Den gir plass for kammerstykket, som kan svinges oppad ved hjelp av en hevearm på høyre side. Kammerstykket har plan overflate, men er forøvrig sylinderformet. På undersiden sitter pistongen. Hanen har utvendig slagfjær som danner en bøyle om hanen. Denne står mot pistongen gjennom en åpning i låsekassens bunnplate. Avtrekkeren med avtrekkerbøyle, sitter bak hanen. Bakre rembøyle sitter foran slagfjæren. Kolbekappen av messing. Den er festet med 3 skruer. Siktet er ikke det opprinnelige, men kalles skarpskyttersikte M/1855 og er påsatt senere.
Photo:
Valdres Folkemuseum
Kammerladningsgevær.
Bakladningsgevær med underliggende perkusjonslås. Messingbeslag. Skjefte og kolbe av brunbeiset nøttetre eller bjørk. Pipen er rund. Løpet har 6 rifler. Messingsiktekornet er sløyfet inn i jernklakk på pipen bak nesebåndet. Bajonettklakken sitter på venstre side av pipen. Pipen er festet til skjeftet med tre messingbånd som fastholdes med båndfjær. Forreste rembøyle sitter på midtbåndet. Låsekassen er firkantet og avrundet forover. Den gir plass for kammerstykket, som kan svinges oppad ved hjelp av en hevearm på høyre side. Kammerstykket har plan overflate, men er forøvrig sylinderformet. På undersiden sitter pistongen. Hanen har utvendig slagfjær som danner en bøyle om hanen. Denne står mot pistongen gjennom en åpning i låsekassens bunnplate. Avtrekkeren med avtrekkerbøyle, sitter bak hanen. Bakre rembøyle sitter foran slagfjæren. Kolbekappen av messing. Den er festet med 3 skruer. Siktet er ikke det opprinnelige, men kalles skarpskyttersikte M/1855 og er påsatt senere.
Photo:
Valdres Folkemuseum
Kammerladningsgevær.
Bakladningsgevær med underliggende perkusjonslås. Messingbeslag. Skjefte og kolbe av brunbeiset nøttetre eller bjørk. Pipen er rund. Løpet har 6 rifler. Messingsiktekornet er sløyfet inn i jernklakk på pipen bak nesebåndet. Bajonettklakken sitter på venstre side av pipen. Pipen er festet til skjeftet med tre messingbånd som fastholdes med båndfjær. Forreste rembøyle sitter på midtbåndet. Låsekassen er firkantet og avrundet forover. Den gir plass for kammerstykket, som kan svinges oppad ved hjelp av en hevearm på høyre side. Kammerstykket har plan overflate, men er forøvrig sylinderformet. På undersiden sitter pistongen. Hanen har utvendig slagfjær som danner en bøyle om hanen. Denne står mot pistongen gjennom en åpning i låsekassens bunnplate. Avtrekkeren med avtrekkerbøyle, sitter bak hanen. Bakre rembøyle sitter foran slagfjæren. Kolbekappen av messing. Den er festet med 3 skruer. Siktet er ikke det opprinnelige, men kalles skarpskyttersikte M/1855 og er påsatt senere.
Photo:
Valdres Folkemuseum
Kammerladningsgevær.
Bakladningsgevær med underliggende perkusjonslås. Messingbeslag. Skjefte og kolbe av brunbeiset nøttetre eller bjørk. Pipen er rund. Løpet har 6 rifler. Messingsiktekornet er sløyfet inn i jernklakk på pipen bak nesebåndet. Bajonettklakken sitter på venstre side av pipen. Pipen er festet til skjeftet med tre messingbånd som fastholdes med båndfjær. Forreste rembøyle sitter på midtbåndet. Låsekassen er firkantet og avrundet forover. Den gir plass for kammerstykket, som kan svinges oppad ved hjelp av en hevearm på høyre side. Kammerstykket har plan overflate, men er forøvrig sylinderformet. På undersiden sitter pistongen. Hanen har utvendig slagfjær som danner en bøyle om hanen. Denne står mot pistongen gjennom en åpning i låsekassens bunnplate. Avtrekkeren med avtrekkerbøyle, sitter bak hanen. Bakre rembøyle sitter foran slagfjæren. Kolbekappen av messing. Den er festet med 3 skruer. Siktet er ikke det opprinnelige, men kalles skarpskyttersikte M/1855 og er påsatt senere.
Photo:
Valdres Folkemuseum
Kammerladningsgevær.
Bakladningsgevær med underliggende perkusjonslås. Messingbeslag. Skjefte og kolbe av brunbeiset nøttetre eller bjørk. Pipen er rund. Løpet har 6 rifler. Messingsiktekornet er sløyfet inn i jernklakk på pipen bak nesebåndet. Bajonettklakken sitter på venstre side av pipen. Pipen er festet til skjeftet med tre messingbånd som fastholdes med båndfjær. Forreste rembøyle sitter på midtbåndet. Låsekassen er firkantet og avrundet forover. Den gir plass for kammerstykket, som kan svinges oppad ved hjelp av en hevearm på høyre side. Kammerstykket har plan overflate, men er forøvrig sylinderformet. På undersiden sitter pistongen. Hanen har utvendig slagfjær som danner en bøyle om hanen. Denne står mot pistongen gjennom en åpning i låsekassens bunnplate. Avtrekkeren med avtrekkerbøyle, sitter bak hanen. Bakre rembøyle sitter foran slagfjæren. Kolbekappen av messing. Den er festet med 3 skruer. Siktet er ikke det opprinnelige, men kalles skarpskyttersikte M/1855 og er påsatt senere.
Photo:
Valdres Folkemuseum
Kammerladningsgevær.
Bakladningsgevær med underliggende perkusjonslås. Messingbeslag. Skjefte og kolbe av brunbeiset nøttetre eller bjørk. Pipen er rund. Løpet har 6 rifler. Messingsiktekornet er sløyfet inn i jernklakk på pipen bak nesebåndet. Bajonettklakken sitter på venstre side av pipen. Pipen er festet til skjeftet med tre messingbånd som fastholdes med båndfjær. Forreste rembøyle sitter på midtbåndet. Låsekassen er firkantet og avrundet forover. Den gir plass for kammerstykket, som kan svinges oppad ved hjelp av en hevearm på høyre side. Kammerstykket har plan overflate, men er forøvrig sylinderformet. På undersiden sitter pistongen. Hanen har utvendig slagfjær som danner en bøyle om hanen. Denne står mot pistongen gjennom en åpning i låsekassens bunnplate. Avtrekkeren med avtrekkerbøyle, sitter bak hanen. Bakre rembøyle sitter foran slagfjæren. Kolbekappen av messing. Den er festet med 3 skruer. Siktet er ikke det opprinnelige, men kalles skarpskyttersikte M/1855 og er påsatt senere.
Photo:
Valdres Folkemuseum