1
4
100
To 56 centimeter lange og 7 centimeter brede maler for forming av "bretter" på ski - altså de oppoverbøyde endestykkene fremst på skiene som skal bidrar til at de ikke skjærer seg ned i snøen, men flyter oppå. Disse malene er formet som korte sledemeier, tilsynelatende skåret ut av grov granplank ved hjelp av bandsag. Her må det ha vært viktige poenger at malene skulle være massive og stive i forhold til skiene som skulle bøyes, og at de hadde identisk krummingsgrad, slik at to ski som skulle utgjøre et par fikk "bretter" som var noenlunde like. Etter å ha høvlet ferdig skiemnene satte skimakeren det som skulle bli framendene ned i ei diger gryte med kokende vatn. Da de noen minutter seinere ble tatt opp fra vatnet var de smidige og formbare. Skimakeren bøyde da emnet sitt etter disse malene og spente dem fast. Dette ble gjort ved hjelp av trekiler i ståltrådhemper, som var forankret i skruehoder på malenes overside. Slik fikk skiene ligge og kjølne og tørke. Når de seinere ble løsnet fra skibrettholderne hadde de oppoverkrummete framender. Denne prosessen kunne gjentas dersom krumminga på skibrettene avtok med tida. Disse skibrettholderne later til å være lagd av høvlet og pusset virke. Ståltrådhempene i fronten er intakte, og også trekilene som ble brukt for å låse endestykkene på skiene i riktig posisjon følger med. Disse virker "grovgjorte" og kanskje også noe yngre enn de buete malene. På disse later det til å være en del tjæreflekker, noe som vel kan skuldes at man brukte tjærestoffer som vannavstøtende impregnering på skisålene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
To 56 centimeter lange og 7 centimeter brede maler for forming av "bretter" på ski - altså de oppoverbøyde endestykkene fremst på skiene som skal bidrar til at de ikke skjærer seg ned i snøen, men flyter oppå. Disse malene er formet som korte sledemeier, tilsynelatende skåret ut av grov granplank ved hjelp av bandsag. Her må det ha vært viktige poenger at malene skulle være massive og stive i forhold til skiene som skulle bøyes, og at de hadde identisk krummingsgrad, slik at to ski som skulle utgjøre et par fikk "bretter" som var noenlunde like. Etter å ha høvlet ferdig skiemnene satte skimakeren det som skulle bli framendene ned i ei diger gryte med kokende vatn. Da de noen minutter seinere ble tatt opp fra vatnet var de smidige og formbare. Skimakeren bøyde da emnet sitt etter disse malene og spente dem fast. Dette ble gjort ved hjelp av trekiler i ståltrådhemper, som var forankret i skruehoder på malenes overside. Slik fikk skiene ligge og kjølne og tørke. Når de seinere ble løsnet fra skibrettholderne hadde de oppoverkrummete framender. Denne prosessen kunne gjentas dersom krumminga på skibrettene avtok med tida. Disse skibrettholderne later til å være lagd av høvlet og pusset virke. Ståltrådhempene i fronten er intakte, og også trekilene som ble brukt for å låse endestykkene på skiene i riktig posisjon følger med. Disse virker "grovgjorte" og kanskje også noe yngre enn de buete malene. På disse later det til å være en del tjæreflekker, noe som vel kan skuldes at man brukte tjærestoffer som vannavstøtende impregnering på skisålene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
To 56 centimeter lange og 7 centimeter brede maler for forming av "bretter" på ski - altså de oppoverbøyde endestykkene fremst på skiene som skal bidrar til at de ikke skjærer seg ned i snøen, men flyter oppå. Disse malene er formet som korte sledemeier, tilsynelatende skåret ut av grov granplank ved hjelp av bandsag. Her må det ha vært viktige poenger at malene skulle være massive og stive i forhold til skiene som skulle bøyes, og at de hadde identisk krummingsgrad, slik at to ski som skulle utgjøre et par fikk "bretter" som var noenlunde like. Etter å ha høvlet ferdig skiemnene satte skimakeren det som skulle bli framendene ned i ei diger gryte med kokende vatn. Da de noen minutter seinere ble tatt opp fra vatnet var de smidige og formbare. Skimakeren bøyde da emnet sitt etter disse malene og spente dem fast. Dette ble gjort ved hjelp av trekiler i ståltrådhemper, som var forankret i skruehoder på malenes overside. Slik fikk skiene ligge og kjølne og tørke. Når de seinere ble løsnet fra skibrettholderne hadde de oppoverkrummete framender. Denne prosessen kunne gjentas dersom krumminga på skibrettene avtok med tida. Disse skibrettholderne later til å være lagd av høvlet og pusset virke. Ståltrådhempene i fronten er intakte, og også trekilene som ble brukt for å låse endestykkene på skiene i riktig posisjon følger med. Disse virker "grovgjorte" og kanskje også noe yngre enn de buete malene. På disse later det til å være en del tjæreflekker, noe som vel kan skuldes at man brukte tjærestoffer som vannavstøtende impregnering på skisålene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
To 56 centimeter lange og 7 centimeter brede maler for forming av "bretter" på ski - altså de oppoverbøyde endestykkene fremst på skiene som skal bidrar til at de ikke skjærer seg ned i snøen, men flyter oppå. Disse malene er formet som korte sledemeier, tilsynelatende skåret ut av grov granplank ved hjelp av bandsag. Her må det ha vært viktige poenger at malene skulle være massive og stive i forhold til skiene som skulle bøyes, og at de hadde identisk krummingsgrad, slik at to ski som skulle utgjøre et par fikk "bretter" som var noenlunde like. Etter å ha høvlet ferdig skiemnene satte skimakeren det som skulle bli framendene ned i ei diger gryte med kokende vatn. Da de noen minutter seinere ble tatt opp fra vatnet var de smidige og formbare. Skimakeren bøyde da emnet sitt etter disse malene og spente dem fast. Dette ble gjort ved hjelp av trekiler i ståltrådhemper, som var forankret i skruehoder på malenes overside. Slik fikk skiene ligge og kjølne og tørke. Når de seinere ble løsnet fra skibrettholderne hadde de oppoverkrummete framender. Denne prosessen kunne gjentas dersom krumminga på skibrettene avtok med tida. Disse skibrettholderne later til å være lagd av høvlet og pusset virke. Ståltrådhempene i fronten er intakte, og også trekilene som ble brukt for å låse endestykkene på skiene i riktig posisjon følger med. Disse virker "grovgjorte" og kanskje også noe yngre enn de buete malene. På disse later det til å være en del tjæreflekker, noe som vel kan skuldes at man brukte tjærestoffer som vannavstøtende impregnering på skisålene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo