Program

I Holmenkollprogrammet fra 1980 noterte Kong Olav med blyant hoppernes lengder, stilkarakter og poengsummer. Han var en kunnskapsrik og erfaren skientusiast, en fagmann både når det gjaldt utstyr og teknikk. Etter Holmenkollrennet kommenterte han ikke bare skihoppernes, men også dommernes prestasjoner.

Kongefamilien i skisporet

Kongefamilien har siden Kong Haakon VII og Dronning Mauds ankomst til Norge i 1905 spilt en viktig rolle for skiidretten i Norge. Skimuseets samling over kongelige gjenstander består av ski, utstyr og bekledning fra den norske kongefamilien og vitner om en aktiv og friluftsinteressert kongefamilie gjennom 100 år.

Kongefamilien og nasjonal identitet

Polfarer og vitenskapsmann Fridtjof Nansen var skiløpingens fysiske og ideologiske markedsfører og samtidig tidlig en nær venn av kongefamilien. I Norge var nasjonalismen en kulturell og frigjørende bevegelse, og det gjaldt å finne tilbake til det norske etter århundrer med utenlandsk styre. Året 1905 ble høydepunktet for den samlende nasjonalismen som viste seg i blant annet diktning, malerkunst, musikk og arkitektur.

I oppbyggingen av den nasjonale identiteten spilte vinteridretten en spesiell rolle. Skiene hadde lang tradisjon i store deler av landet, med røtter tilbake til norrøn tid. Skiløpingen utviklet seg fra å være en god nasjonal idé, til nå å bli en nasjonal aktivitet. Da den nye kongefamilien spenner på seg skiene i 1905 blir de med denne handlingen ett med sitt folk. Skiløping – idrettenes idrett - blir Norges nasjonalidrett. Og fra 1906 møter Norges nye kongefamilie årlig opp til Holmenkollrennene – en lang tradisjon som ennå praktiseres.

En aktiv kongefamile

Kong Olav var selv en aktiv hopper i ungdommen. Gjennom hele livet var han et forbilde som inspirerte til skiglede hos folket. Kongen var alltid tilstede ved Norgesmesterskap, både ved Holmenkollrennene og andre steder, enten alene eller i selskap med flere fra den skiinteresserte kongefamilien. Kongefamilien har spilt en viktig rolle for skisporten gjennom historien, en tradisjon som videreføres selv i dag. Kong Harald og Dronning Sonja er begge gode representanter for idrettsnorge og bidrar mye til å formidle gleden ved ulike former for utendørsaktiviteter. Kong Harald er mest kjent som seilerkongen, med mange medaljer fra både nasjonale og internasjonale regattaer. Dronning Sonja er en aktiv og habil turgåer både til fots og på ski. Hun har vandret på kryss og tvers av Norge både sommer og vinter sammen med kyndige turvenner og lokale turfolk. Kongeparets friluftsglede gjenspeilte seg også i regentjubileet i 2016 da kongeparet feiret 25 år på tronen. På selveste jubileumsdagen den 17. januar 2016 ble Slottsplassen duket for vinterleker og skifest til glede for barn og unge, en gave fra Norges idrettsforbund og Skiforeningen/ Skimuseet i Holmenkollen etter ønske fra Kongeparet.

De kongelige gjenstandene i Skimuseet danner et bilde av kongefamilien som en aktiv deltaker innenfor skisporten i over 100 år, samtidig som samlingen også gir et innblikk i den utviklingen som har foregått på utstyrsfronten innenfor samme periode.

Aksesjon

Bruk: 1980

Produksjon: 1980