Monokord

About the object

• about
  Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet...

  Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

  Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.

  Expand text Collapse text
• DesignationMonokord
• Alternative nameMonochordon Unicum
• IdentifierRMT 101
• trademarksMonochordon Unicum
• Indexing termKlimpreinstrument Musikk
• Type Thing

• Inscription
  • Primær, Signatur: Innbrent i treet: "Monochordon Unicum J.D.Berlin, Tronhiem 1752 .-"

• Dimensions value
  • BreddeStørste580.0 mm
  • Høyde2110.0 mm
  • Dybde580.0 mm
  • BreddeSokkel50.0 cm
  • BreddeBredde dør43.0 cm

• MaterialsFuru - Konstruksjonsdeler

• Other information

  Opplysningsarkiv RMT 101:

  "Johan Daniel Berlins monokord i Ringve Museum.

  Betraktninger over Berlin's intervalloppstilling.

  Av John Mosand. [udatert artikkel.]

  Berlins monokord, som egentlig er fire monokorder kombinert i ett instrument, er tydelig beregnet på forsøk og/eller demonstrasjoner av akkorder med trinnløst variable tonehøyder.

  Monokordens tallbetegnelser angir strengenes relative svingelengde. En omregning etter formelen: Intervall F1 - F2 i cents = 1200 log F2/F1/log 2 *), viser at monokorden er inndelt i en hovedskala som er kromatisk likesvevende sjeettedelstoner, d.v.s. med et minsteintervall i forholdet 1: 36 kvadratrota av 2. Denne siste skalaen, som således er basert på en 36-deling av oktaven, må være den samme som omtales i Berlin's bok < Anleitung zur Tonometrie > ( København og Leipzig, 1767) nevnt i J. MurrayBarbour: <Tuning and Temperament > (New York, 1972). Angående 36-deling av oktaven som basis for praktisk stemming sier Barbour bare at den ikke kan anbefales, noe som fremgår tydelig av dens mulige intervall-forhold uttrykt i cents. For å ta en stor ters som eksempel, kan man velge mellom de to av Berlin's intervaller som ligger nærmest den rentklingende 386 cents, nemlig den likesvevende 400 cents og 366,6 cents. Det likesvevende intervallet avviker minst - for et moderne øre er det ingen tvil. Når det gjelder kvinten blir forholdet enda verre, o.s.v. Med trinnløs regulering kunne Berlin selvfølgelig eksperimentere med hvilke intervallforhold som helst, men det er slående at hans møysommelige beregning, inndeling og påskrift representerer to av de minst anvendelige oktavdelinger, mens utgangspunktet er vår tids likesvevende skala.

  *) Merk: Da tallene på monokorden er relative strengelengder og ikke frekvenser må man i brøken F2/F1 sette det største tallet som F2 og det minste som F1 d.v.s. man opererer med inverse verdier."

  Expand text Collapse text