Borgeit på 2 hjul, har et "støttebein" midt under. Hjulene en festet på et svingbart overbygd hjuloppheng. Maskina har trykkluftdrevet bor og vinsj. Trykklufta driver også en hydraulisk motor som igjen sørger for bevegelse i det hydrauliske systemet. Hydraulikken sørger for bevegelse i bortårn, i støttebeinet, og i akslingene de...
Borgeit på 2 hjul, har et "støttebein" midt under. Hjulene en festet på et svingbart overbygd hjuloppheng. Maskina har trykkluftdrevet bor og vinsj. Trykklufta driver også en hydraulisk motor som igjen sørger for bevegelse i det hydrauliske systemet. Hydraulikken sørger for bevegelse i bortårn, i støttebeinet, og i akslingene der hjulene sitter. Geita har et stort glassfiber deksel som skjuler og beskytter viktige funksjoner, dekselet er hengslet i bakkant og kan vippes opp. Ved bruk kan føreren stå bak geita eller ved siden av boretårnet. Diesel tank og hydraulikkolje tank er innfelt i kassen under dekselet.
Det er festet en bormaskin til boretårnet, den er produsert av det tyske firmaet "Böhler" og er av typen Böhler BM 600.
Primær, Påskrift (Merking på bormaskin, noe utydelig tekst): BÖHLER
BM 600
........
Primær, Påskrift (Merking på bormaskin (noe utydelig merking)): 807.039
Primær, Påskrift (Merking på borriggens maskinplate): REIERSDAL MASKININDUSTRI
Sandvatn. st. Kvinesdal Norway
Tlf. 043/54853
Pneumatic - hydraulic riggs and
equipment for rock drilling
Serie nr. 042 71
Borgeit, i følge merking produsert av firmaet Reiersdal Maskinindustri som holdt til ved Sandvatn st. i Kvinesdal. I følge merking ble maskina lagd i 1971. 71 tallet finner en også igjen i serienummeret.
I følge informant om bruk, så ble borriggen kjøpt inn til Statens vegvesen Rogaland i 1971. Borriggen ble først brukt på anlegg på Ropeidhalvøya fra 1971 til 1972, deretter ble maskina brukt på anlegg ved Suldalsvegen frem til 1979, etter dette ble maskina brukt ved forskjellige oppdrag på ulike anlegg i fylket. I ca. 1985 ble maskina tatt ut av drift fordi den ble opplevd som ustødig og "farlig", noe som førte til flere uhell. Maskina ble så plassert på Bærheim som fungerte som sentralverksted og lagerplass for Statens vegvesen Rogaland.
Borriggen sto utstilt ved "Vegmuseet i Stavanger" som holdt til i underetasjen på vegkontoret fra 1991 til det ble nedlagt i 2009. Da denne utstillingen ble nedlagt, ble gjenstanden flyttet til Dirdal vegmuseum, region vest (åpnet 2010) som er nåværende plassering.
Borriggen ble kalt for "Geita" fordi den var konstruert til å ta seg frem i tøft og ulendt terreng. Geita er svært anvendelig i stupbratt terreng som skjæringer og tunnelinnslag. Geita har vinsj der wiren forankres i en bolt eller i et tre, ved hjelp av vinsjen, og ved hjelp av de hydrauliske bena kan geita klatre opp, ned og bevege seg sidelengs.
Produksjon: 1971
(I følge merking på maskinplate fra produsent )
Geita på bildet er en SG1 (SuperGeit1), som er en tidlig utgave med faste hjulkasser. Ble senere oppgradert til SG2 med boggies, som hver hadde 4 hjul (2 store og 2 små) og var pneumatisk styrt og bevegelige for å stabilisere Geita i ulendt terreng. Denne Geita på bildet har nok hammertype Bøhler HM 600. Andre hammertyper som ble benyttet var Bøhler 751, Gardener Denver 123, Atlas Copco BBC 120 og Atlas Copco BBC 100. Hver hammertype hadde spesialdesignet slede som beveget seg med hydraulisk drift over hele materens lengde med kjedeutveksling. Hydraulisk mating var et varemerke for Geita. Støttelabben hadde vekter som ble avpasset til hammertype. En Bøhler 751 med tvungen rotasjon hadde f.eks. vekter på 80-90 kg, mens den samme med separat rotasjon hadde vekter på 110-120 kg.
Leiv Magne Håland,
July 28, 2020
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
1 comment
Leiv Magne Håland, July 28, 2020
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».