Støpt hjertesprette med dingel. Toppstykket er en gjennombrutt krone flankert av to s-formede ranker. Hele toppstykket har rester etter punkt- og strekdekor. I ett med hjertegrinda er det støpt fem løkkehull der dingelet er festet. Dette består av to eller tre ledd, flate eller drevne små sølvplater forbundet med ringer. Leddene... Støpt hjertesprette med dingel. Toppstykket er en gjennombrutt krone flankert av to s-formede ranker. Hele toppstykket har rester etter punkt- og strekdekor. I ett med hjertegrinda er det støpt fem løkkehull der dingelet er festet. Dette består av to eller tre ledd, flate eller drevne små sølvplater forbundet med ringer. Leddene nærmest grinda har rankemotiv. Dingelet som henger fra hjertespissen har tre ledd. Det ene leddet her er større har et gjennombrutt rankemotiv. Tornen er loddet fast tvers over hjertegrinda. På baksida er det festet ei nål med bøyle. Ingen synlige stempel.
Sølja er del av Sigrid Undsets sølvsamling gitt til museet i 1949. Det er presisert i hovedkatalogen IX at gaven er nevnt i Sigrid Undsets testamente, men at hun kom med den selv på Anders Sandvigs fødelsdag den 11. mai 1949. Samlingen av norsk bondesølv har nummer SS-14277 - 14411. Det er hovedsaklig smykker.
Historikken til hvert enkelt smykke er stort sett ukjent. Vi har funnet sju kvitteringer fra antikvitetsforretninger i Lillehammer og Oslo, men det er ikke presisert hvilke smykker det dreier seg om. Kvitteringene er datert fra 1924 til 1929.
Hjertespretter og hjertesøljer kan i Norge spores tilbake til 1600-tallet. Hjertesølja har vært i bruk over hele landet, men har enkelte steder vært mer populær. De små hjertesprettene er som regel støpt og har enten krone eller to motstilte fugler øverst, av og til med et brennende hjerte mellom dem. Både hjerteformen og de to fuglene var kjærlighetssymboler og ble trolig brukt som kjærestegaver. Hjertesprettene er også ofte i filigran. Kongemonogrammer forekommer som dekorativt ledd.
Hjertesprettene var populære i borgerlige miljø både her i Norge og i utlandet på 1700-tallet. På 1800-tallet ble en spesiell type med stort toppstykke vanlig på Sørlandet, laget av lokale gullsmeder. Bergensgullsmeder laget en lignende type for avsetning på Vestlandet. Begge disse typene hadde ofte vedheng, de sørlandske i form av kolossale forgylte skåler. På 1700-talllet ble hjertesølja med vedheng den karakteristiske sølja for flatbygdene på Østlandet, i Østerdalen, Gudbrandsdalen og Sør-Trøndelag. (Litt. Jorunn Fossberg)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».