Lakkerte treski. Brukt på Bergensbaneanlegget av ingeniør Daniel Esmark rundt 1900. Flat overside. Svak innsvinget form. Skiene er uten rand. Tupp med hodeform. Plan og rett avskåret bakende. Hulkil, enkel profilering, på oversiden, hele veien rundt langs kantene. Hælbindinger av spanskrør innsydd i lær, men uten lær på ytterste... Lakkerte treski. Brukt på Bergensbaneanlegget av ingeniør Daniel Esmark rundt 1900. Flat overside. Svak innsvinget form. Skiene er uten rand. Tupp med hodeform. Plan og rett avskåret bakende. Hulkil, enkel profilering, på oversiden, hele veien rundt langs kantene. Hælbindinger av spanskrør innsydd i lær, men uten lær på ytterste rør, festet med skruer på oversiden av skiene (L. H. Hagen binding). Tåstropper i lær for feste rundt støvlesnuter. Tåstroppene er trukket gjennon hull på skisidene. Bindingstypen med spanskrør ble første gang patentert på 1880-tallet. Påspikret plate på fotsteget av ukjent materiale. Tilhørende skistaver se NFJ-00279-1.
Er enten flate eller med en langsgående rygg i forskjellige variasjoner.
RAND
Ski er enten med eller uten rand.
2 typer: sirkulær eller rektangulær.
De fleste av 1800-tallets bygdeski fra Sør-Norge var flate under.
Først på slutten av 1800-tallet ble rand vanlig på ski av telemarkstypen.
Fritz Huitfeldt forbedret sin telemarksmodell i 1915 ved å gjøre randen rettvinklet.
TUPP
Sukkerbit, en kubisk formet tupp ca, 3,6 cm lang og 1 cm bred som var vanlig helt frem til 1920-30-tallet.
Enkel tupp, en vanlig spiss vinkel.
BAKENDER
Fire typer: plan, opphøyd, plan med fortykning og opphøyd med fortykning.
FORTSTEG
Midt på skien, der man setter foten. Man spikret ofte på en fotstegplate her av f.eks. never, skinn, gummi eller linolium o.l. Hindret at fuktigheten trengte ned gjonnom treverket slik at snøen festet seg.
GUNNERIUS SCHOU. Patenterte skibinding med spanskrør på 1880-tallet. Den første patenten noen sinde som ble tatt ut på skiutstyr. Spanskrør med lær rundt ble festet med skru på skienes overside.
LARS HANSEN HAGEN. Oppgitt som bøssemaker i 1887, digitalarkivet. Patent på spanskrørsbinding i 1889, med spanskrør innsydd i lær, men uten lær på ytterste røret, og festet med skruer opppå skiene.
BERGENSBANEN. Etter en hestehandel i Stortinget i 1894 mellom ulike landsdeler som ønsket hver sin banestump, ble Bergensbanens første del vedtatt mellom Voss og Taugevatn som ligger midt oppe på fjellet i 1301 meters høyde. Strekningen mellom Voss og Myrdal ble åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906 fram til 15. september samme år.
Eierskap: December 1, 1988
(jvf. utlånsavtale DNT, ark.ref. dok. 43)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».