1
7
100
Såkalt grindsag for snekkerarbeid. Den sentrale komponenten i ramma eller grinda er en 79 centimeter lang bom (2,6 X 3,1 centimeter i tverrsnitt). Opprinnelig har nok denne bommen vært noe lengre, men den har en råteskade i den ene enden. Ved endene av bommen er det rektangulære hull. Gjennom disse hullene er det festet snaut 37 centimeter lange sagarmer, noenlunde vinkelrett på bommen. Nederst på sagarmene er det hull for gjennomgående tapper, som forbinder et sagbladet med sagarmene og dreide stillhåndtak i forlengelsen av dette, på yttersida av rammerkonstruksjonen. I de øvre endene av sagarmene er det hakk som gir feste for ei ståltrådsurring, som tvinnes ved å rotere en om lag 27 centimeter lang spennpinne, som er plassert noenlunde midt mellom sagarmene. På denne måten trekkes de nedre endene av sagarmene fra hverandre, slik at sagbladet strekkes. Ytterenden på pinnen ligger an mot bommen. Bladet er om lag 3,5 centimeter bredt og har 3-4 millimeter høye støtstilte tenner. Bladvinkelen justeres ved hjelp av de nevnte stillhåndtakene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt grindsag for snekkerarbeid. Den sentrale komponenten i ramma eller grinda er en 79 centimeter lang bom (2,6 X 3,1 centimeter i tverrsnitt). Opprinnelig har nok denne bommen vært noe lengre, men den har en råteskade i den ene enden. Ved endene av bommen er det rektangulære hull. Gjennom disse hullene er det festet snaut 37 centimeter lange sagarmer, noenlunde vinkelrett på bommen. Nederst på sagarmene er det hull for gjennomgående tapper, som forbinder et sagbladet med sagarmene og dreide stillhåndtak i forlengelsen av dette, på yttersida av rammerkonstruksjonen. I de øvre endene av sagarmene er det hakk som gir feste for ei ståltrådsurring, som tvinnes ved å rotere en om lag 27 centimeter lang spennpinne, som er plassert noenlunde midt mellom sagarmene. På denne måten trekkes de nedre endene av sagarmene fra hverandre, slik at sagbladet strekkes. Ytterenden på pinnen ligger an mot bommen. Bladet er om lag 3,5 centimeter bredt og har 3-4 millimeter høye støtstilte tenner. Bladvinkelen justeres ved hjelp av de nevnte stillhåndtakene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt grindsag for snekkerarbeid. Den sentrale komponenten i ramma eller grinda er en 79 centimeter lang bom (2,6 X 3,1 centimeter i tverrsnitt). Opprinnelig har nok denne bommen vært noe lengre, men den har en råteskade i den ene enden. Ved endene av bommen er det rektangulære hull. Gjennom disse hullene er det festet snaut 37 centimeter lange sagarmer, noenlunde vinkelrett på bommen. Nederst på sagarmene er det hull for gjennomgående tapper, som forbinder et sagbladet med sagarmene og dreide stillhåndtak i forlengelsen av dette, på yttersida av rammerkonstruksjonen. I de øvre endene av sagarmene er det hakk som gir feste for ei ståltrådsurring, som tvinnes ved å rotere en om lag 27 centimeter lang spennpinne, som er plassert noenlunde midt mellom sagarmene. På denne måten trekkes de nedre endene av sagarmene fra hverandre, slik at sagbladet strekkes. Ytterenden på pinnen ligger an mot bommen. Bladet er om lag 3,5 centimeter bredt og har 3-4 millimeter høye støtstilte tenner. Bladvinkelen justeres ved hjelp av de nevnte stillhåndtakene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt grindsag for snekkerarbeid. Den sentrale komponenten i ramma eller grinda er en 79 centimeter lang bom (2,6 X 3,1 centimeter i tverrsnitt). Opprinnelig har nok denne bommen vært noe lengre, men den har en råteskade i den ene enden. Ved endene av bommen er det rektangulære hull. Gjennom disse hullene er det festet snaut 37 centimeter lange sagarmer, noenlunde vinkelrett på bommen. Nederst på sagarmene er det hull for gjennomgående tapper, som forbinder et sagbladet med sagarmene og dreide stillhåndtak i forlengelsen av dette, på yttersida av rammerkonstruksjonen. I de øvre endene av sagarmene er det hakk som gir feste for ei ståltrådsurring, som tvinnes ved å rotere en om lag 27 centimeter lang spennpinne, som er plassert noenlunde midt mellom sagarmene. På denne måten trekkes de nedre endene av sagarmene fra hverandre, slik at sagbladet strekkes. Ytterenden på pinnen ligger an mot bommen. Bladet er om lag 3,5 centimeter bredt og har 3-4 millimeter høye støtstilte tenner. Bladvinkelen justeres ved hjelp av de nevnte stillhåndtakene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt grindsag for snekkerarbeid. Den sentrale komponenten i ramma eller grinda er en 79 centimeter lang bom (2,6 X 3,1 centimeter i tverrsnitt). Opprinnelig har nok denne bommen vært noe lengre, men den har en råteskade i den ene enden. Ved endene av bommen er det rektangulære hull. Gjennom disse hullene er det festet snaut 37 centimeter lange sagarmer, noenlunde vinkelrett på bommen. Nederst på sagarmene er det hull for gjennomgående tapper, som forbinder et sagbladet med sagarmene og dreide stillhåndtak i forlengelsen av dette, på yttersida av rammerkonstruksjonen. I de øvre endene av sagarmene er det hakk som gir feste for ei ståltrådsurring, som tvinnes ved å rotere en om lag 27 centimeter lang spennpinne, som er plassert noenlunde midt mellom sagarmene. På denne måten trekkes de nedre endene av sagarmene fra hverandre, slik at sagbladet strekkes. Ytterenden på pinnen ligger an mot bommen. Bladet er om lag 3,5 centimeter bredt og har 3-4 millimeter høye støtstilte tenner. Bladvinkelen justeres ved hjelp av de nevnte stillhåndtakene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt grindsag for snekkerarbeid. Den sentrale komponenten i ramma eller grinda er en 79 centimeter lang bom (2,6 X 3,1 centimeter i tverrsnitt). Opprinnelig har nok denne bommen vært noe lengre, men den har en råteskade i den ene enden. Ved endene av bommen er det rektangulære hull. Gjennom disse hullene er det festet snaut 37 centimeter lange sagarmer, noenlunde vinkelrett på bommen. Nederst på sagarmene er det hull for gjennomgående tapper, som forbinder et sagbladet med sagarmene og dreide stillhåndtak i forlengelsen av dette, på yttersida av rammerkonstruksjonen. I de øvre endene av sagarmene er det hakk som gir feste for ei ståltrådsurring, som tvinnes ved å rotere en om lag 27 centimeter lang spennpinne, som er plassert noenlunde midt mellom sagarmene. På denne måten trekkes de nedre endene av sagarmene fra hverandre, slik at sagbladet strekkes. Ytterenden på pinnen ligger an mot bommen. Bladet er om lag 3,5 centimeter bredt og har 3-4 millimeter høye støtstilte tenner. Bladvinkelen justeres ved hjelp av de nevnte stillhåndtakene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt grindsag for snekkerarbeid. Den sentrale komponenten i ramma eller grinda er en 79 centimeter lang bom (2,6 X 3,1 centimeter i tverrsnitt). Opprinnelig har nok denne bommen vært noe lengre, men den har en råteskade i den ene enden. Ved endene av bommen er det rektangulære hull. Gjennom disse hullene er det festet snaut 37 centimeter lange sagarmer, noenlunde vinkelrett på bommen. Nederst på sagarmene er det hull for gjennomgående tapper, som forbinder et sagbladet med sagarmene og dreide stillhåndtak i forlengelsen av dette, på yttersida av rammerkonstruksjonen. I de øvre endene av sagarmene er det hakk som gir feste for ei ståltrådsurring, som tvinnes ved å rotere en om lag 27 centimeter lang spennpinne, som er plassert noenlunde midt mellom sagarmene. På denne måten trekkes de nedre endene av sagarmene fra hverandre, slik at sagbladet strekkes. Ytterenden på pinnen ligger an mot bommen. Bladet er om lag 3,5 centimeter bredt og har 3-4 millimeter høye støtstilte tenner. Bladvinkelen justeres ved hjelp av de nevnte stillhåndtakene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo