1
12
100
Finsk skogsøks, merket «Koto». Øksehodets midtakse skrår markant innover i forhold til skaftets lengderetning. Denne komponenten er 16,9 centimeter høy, målt vinkelrett fra slagflata fremst på den stålforsterkete delen av nakken til den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 10,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er markant konkavt buet. På «baksida» er tverrenden innoverskrånende, mot et hakk under den lange skafthylsa, som forlenger skjeftesonen med cirka 5 centimeter i forhold til bredden på den øverste delen av bladet. Fremst på nakkepartiet er det påsveiset en cirka 1,5 centimeter tjukk trapesformet stålforsterkning, 6 centimeter lang og opptil 3,1 centimeter bred (bakerst), som kunne brukes som hammer. Venstre side av øksehodet er merket med tallet «12», innskrevet i et parallellogram, og bokstavkonstellasjonen «KOTO», som antas å være produsentens navn. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Denne øksa har et 74 centimeter langt treskaft. Den fremre delen av skaftet er rett, men bakerst er det en karakteristisk knekk mot buksida. Aller bakerst ender det i en skaftknopp med skråskåret og noe avrundet endeflate. På venstre side av skaftet har noen skrevet «KOTO» med tusj. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Finsk skogsøks, merket «Koto». Øksehodets midtakse skrår markant innover i forhold til skaftets lengderetning. Denne komponenten er 16,9 centimeter høy, målt vinkelrett fra slagflata fremst på den stålforsterkete delen av nakken til den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 10,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er markant konkavt buet. På «baksida» er tverrenden innoverskrånende, mot et hakk under den lange skafthylsa, som forlenger skjeftesonen med cirka 5 centimeter i forhold til bredden på den øverste delen av bladet. Fremst på nakkepartiet er det påsveiset en cirka 1,5 centimeter tjukk trapesformet stålforsterkning, 6 centimeter lang og opptil 3,1 centimeter bred (bakerst), som kunne brukes som hammer. Venstre side av øksehodet er merket med tallet «12», innskrevet i et parallellogram, og bokstavkonstellasjonen «KOTO», som antas å være produsentens navn. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Denne øksa har et 74 centimeter langt treskaft. Den fremre delen av skaftet er rett, men bakerst er det en karakteristisk knekk mot buksida. Aller bakerst ender det i en skaftknopp med skråskåret og noe avrundet endeflate. På venstre side av skaftet har noen skrevet «KOTO» med tusj. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Finsk skogsøks, merket «Koto». Øksehodets midtakse skrår markant innover i forhold til skaftets lengderetning. Denne komponenten er 16,9 centimeter høy, målt vinkelrett fra slagflata fremst på den stålforsterkete delen av nakken til den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 10,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er markant konkavt buet. På «baksida» er tverrenden innoverskrånende, mot et hakk under den lange skafthylsa, som forlenger skjeftesonen med cirka 5 centimeter i forhold til bredden på den øverste delen av bladet. Fremst på nakkepartiet er det påsveiset en cirka 1,5 centimeter tjukk trapesformet stålforsterkning, 6 centimeter lang og opptil 3,1 centimeter bred (bakerst), som kunne brukes som hammer. Venstre side av øksehodet er merket med tallet «12», innskrevet i et parallellogram, og bokstavkonstellasjonen «KOTO», som antas å være produsentens navn. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Denne øksa har et 74 centimeter langt treskaft. Den fremre delen av skaftet er rett, men bakerst er det en karakteristisk knekk mot buksida. Aller bakerst ender det i en skaftknopp med skråskåret og noe avrundet endeflate. På venstre side av skaftet har noen skrevet «KOTO» med tusj. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Finsk skogsøks, merket «Koto». Øksehodets midtakse skrår markant innover i forhold til skaftets lengderetning. Denne komponenten er 16,9 centimeter høy, målt vinkelrett fra slagflata fremst på den stålforsterkete delen av nakken til den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 10,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er markant konkavt buet. På «baksida» er tverrenden innoverskrånende, mot et hakk under den lange skafthylsa, som forlenger skjeftesonen med cirka 5 centimeter i forhold til bredden på den øverste delen av bladet. Fremst på nakkepartiet er det påsveiset en cirka 1,5 centimeter tjukk trapesformet stålforsterkning, 6 centimeter lang og opptil 3,1 centimeter bred (bakerst), som kunne brukes som hammer. Venstre side av øksehodet er merket med tallet «12», innskrevet i et parallellogram, og bokstavkonstellasjonen «KOTO», som antas å være produsentens navn. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Denne øksa har et 74 centimeter langt treskaft. Den fremre delen av skaftet er rett, men bakerst er det en karakteristisk knekk mot buksida. Aller bakerst ender det i en skaftknopp med skråskåret og noe avrundet endeflate. På venstre side av skaftet har noen skrevet «KOTO» med tusj. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Finsk skogsøks, merket «Koto». Øksehodets midtakse skrår markant innover i forhold til skaftets lengderetning. Denne komponenten er 16,9 centimeter høy, målt vinkelrett fra slagflata fremst på den stålforsterkete delen av nakken til den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 10,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er markant konkavt buet. På «baksida» er tverrenden innoverskrånende, mot et hakk under den lange skafthylsa, som forlenger skjeftesonen med cirka 5 centimeter i forhold til bredden på den øverste delen av bladet. Fremst på nakkepartiet er det påsveiset en cirka 1,5 centimeter tjukk trapesformet stålforsterkning, 6 centimeter lang og opptil 3,1 centimeter bred (bakerst), som kunne brukes som hammer. Venstre side av øksehodet er merket med tallet «12», innskrevet i et parallellogram, og bokstavkonstellasjonen «KOTO», som antas å være produsentens navn. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Denne øksa har et 74 centimeter langt treskaft. Den fremre delen av skaftet er rett, men bakerst er det en karakteristisk knekk mot buksida. Aller bakerst ender det i en skaftknopp med skråskåret og noe avrundet endeflate. På venstre side av skaftet har noen skrevet «KOTO» med tusj. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Finsk skogsøks, merket «Koto». Øksehodets midtakse skrår markant innover i forhold til skaftets lengderetning. Denne komponenten er 16,9 centimeter høy, målt vinkelrett fra slagflata fremst på den stålforsterkete delen av nakken til den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 10,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er markant konkavt buet. På «baksida» er tverrenden innoverskrånende, mot et hakk under den lange skafthylsa, som forlenger skjeftesonen med cirka 5 centimeter i forhold til bredden på den øverste delen av bladet. Fremst på nakkepartiet er det påsveiset en cirka 1,5 centimeter tjukk trapesformet stålforsterkning, 6 centimeter lang og opptil 3,1 centimeter bred (bakerst), som kunne brukes som hammer. Venstre side av øksehodet er merket med tallet «12», innskrevet i et parallellogram, og bokstavkonstellasjonen «KOTO», som antas å være produsentens navn. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Denne øksa har et 74 centimeter langt treskaft. Den fremre delen av skaftet er rett, men bakerst er det en karakteristisk knekk mot buksida. Aller bakerst ender det i en skaftknopp med skråskåret og noe avrundet endeflate. På venstre side av skaftet har noen skrevet «KOTO» med tusj. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Finsk skogsøks, merket «Koto». Øksehodets midtakse skrår markant innover i forhold til skaftets lengderetning. Denne komponenten er 16,9 centimeter høy, målt vinkelrett fra slagflata fremst på den stålforsterkete delen av nakken til den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 10,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er markant konkavt buet. På «baksida» er tverrenden innoverskrånende, mot et hakk under den lange skafthylsa, som forlenger skjeftesonen med cirka 5 centimeter i forhold til bredden på den øverste delen av bladet. Fremst på nakkepartiet er det påsveiset en cirka 1,5 centimeter tjukk trapesformet stålforsterkning, 6 centimeter lang og opptil 3,1 centimeter bred (bakerst), som kunne brukes som hammer. Venstre side av øksehodet er merket med tallet «12», innskrevet i et parallellogram, og bokstavkonstellasjonen «KOTO», som antas å være produsentens navn. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Denne øksa har et 74 centimeter langt treskaft. Den fremre delen av skaftet er rett, men bakerst er det en karakteristisk knekk mot buksida. Aller bakerst ender det i en skaftknopp med skråskåret og noe avrundet endeflate. På venstre side av skaftet har noen skrevet «KOTO» med tusj. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Finsk skogsøks, merket «Koto». Øksehodets midtakse skrår markant innover i forhold til skaftets lengderetning. Denne komponenten er 16,9 centimeter høy, målt vinkelrett fra slagflata fremst på den stålforsterkete delen av nakken til den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 10,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er markant konkavt buet. På «baksida» er tverrenden innoverskrånende, mot et hakk under den lange skafthylsa, som forlenger skjeftesonen med cirka 5 centimeter i forhold til bredden på den øverste delen av bladet. Fremst på nakkepartiet er det påsveiset en cirka 1,5 centimeter tjukk trapesformet stålforsterkning, 6 centimeter lang og opptil 3,1 centimeter bred (bakerst), som kunne brukes som hammer. Venstre side av øksehodet er merket med tallet «12», innskrevet i et parallellogram, og bokstavkonstellasjonen «KOTO», som antas å være produsentens navn. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Denne øksa har et 74 centimeter langt treskaft. Den fremre delen av skaftet er rett, men bakerst er det en karakteristisk knekk mot buksida. Aller bakerst ender det i en skaftknopp med skråskåret og noe avrundet endeflate. På venstre side av skaftet har noen skrevet «KOTO» med tusj. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Finsk skogsøks, merket «Koto». Øksehodets midtakse skrår markant innover i forhold til skaftets lengderetning. Denne komponenten er 16,9 centimeter høy, målt vinkelrett fra slagflata fremst på den stålforsterkete delen av nakken til den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 10,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er markant konkavt buet. På «baksida» er tverrenden innoverskrånende, mot et hakk under den lange skafthylsa, som forlenger skjeftesonen med cirka 5 centimeter i forhold til bredden på den øverste delen av bladet. Fremst på nakkepartiet er det påsveiset en cirka 1,5 centimeter tjukk trapesformet stålforsterkning, 6 centimeter lang og opptil 3,1 centimeter bred (bakerst), som kunne brukes som hammer. Venstre side av øksehodet er merket med tallet «12», innskrevet i et parallellogram, og bokstavkonstellasjonen «KOTO», som antas å være produsentens navn. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Denne øksa har et 74 centimeter langt treskaft. Den fremre delen av skaftet er rett, men bakerst er det en karakteristisk knekk mot buksida. Aller bakerst ender det i en skaftknopp med skråskåret og noe avrundet endeflate. På venstre side av skaftet har noen skrevet «KOTO» med tusj. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Finsk skogsøks, merket «Koto». Øksehodets midtakse skrår markant innover i forhold til skaftets lengderetning. Denne komponenten er 16,9 centimeter høy, målt vinkelrett fra slagflata fremst på den stålforsterkete delen av nakken til den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 10,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er markant konkavt buet. På «baksida» er tverrenden innoverskrånende, mot et hakk under den lange skafthylsa, som forlenger skjeftesonen med cirka 5 centimeter i forhold til bredden på den øverste delen av bladet. Fremst på nakkepartiet er det påsveiset en cirka 1,5 centimeter tjukk trapesformet stålforsterkning, 6 centimeter lang og opptil 3,1 centimeter bred (bakerst), som kunne brukes som hammer. Venstre side av øksehodet er merket med tallet «12», innskrevet i et parallellogram, og bokstavkonstellasjonen «KOTO», som antas å være produsentens navn. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Denne øksa har et 74 centimeter langt treskaft. Den fremre delen av skaftet er rett, men bakerst er det en karakteristisk knekk mot buksida. Aller bakerst ender det i en skaftknopp med skråskåret og noe avrundet endeflate. På venstre side av skaftet har noen skrevet «KOTO» med tusj. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Finsk skogsøks, merket «Koto». Øksehodets midtakse skrår markant innover i forhold til skaftets lengderetning. Denne komponenten er 16,9 centimeter høy, målt vinkelrett fra slagflata fremst på den stålforsterkete delen av nakken til den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 10,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er markant konkavt buet. På «baksida» er tverrenden innoverskrånende, mot et hakk under den lange skafthylsa, som forlenger skjeftesonen med cirka 5 centimeter i forhold til bredden på den øverste delen av bladet. Fremst på nakkepartiet er det påsveiset en cirka 1,5 centimeter tjukk trapesformet stålforsterkning, 6 centimeter lang og opptil 3,1 centimeter bred (bakerst), som kunne brukes som hammer. Venstre side av øksehodet er merket med tallet «12», innskrevet i et parallellogram, og bokstavkonstellasjonen «KOTO», som antas å være produsentens navn. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Denne øksa har et 74 centimeter langt treskaft. Den fremre delen av skaftet er rett, men bakerst er det en karakteristisk knekk mot buksida. Aller bakerst ender det i en skaftknopp med skråskåret og noe avrundet endeflate. På venstre side av skaftet har noen skrevet «KOTO» med tusj. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Finsk skogsøks, merket «Koto». Øksehodets midtakse skrår markant innover i forhold til skaftets lengderetning. Denne komponenten er 16,9 centimeter høy, målt vinkelrett fra slagflata fremst på den stålforsterkete delen av nakken til den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 10,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er markant konkavt buet. På «baksida» er tverrenden innoverskrånende, mot et hakk under den lange skafthylsa, som forlenger skjeftesonen med cirka 5 centimeter i forhold til bredden på den øverste delen av bladet. Fremst på nakkepartiet er det påsveiset en cirka 1,5 centimeter tjukk trapesformet stålforsterkning, 6 centimeter lang og opptil 3,1 centimeter bred (bakerst), som kunne brukes som hammer. Venstre side av øksehodet er merket med tallet «12», innskrevet i et parallellogram, og bokstavkonstellasjonen «KOTO», som antas å være produsentens navn. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Denne øksa har et 74 centimeter langt treskaft. Den fremre delen av skaftet er rett, men bakerst er det en karakteristisk knekk mot buksida. Aller bakerst ender det i en skaftknopp med skråskåret og noe avrundet endeflate. På venstre side av skaftet har noen skrevet «KOTO» med tusj. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo