1
5
100
Det sentrale elementet i denne bjønnen er ei 72,7 centimeter lang bendestang. Den er i hovedsak lagd av ei rund jernstang (noen har antydet at det kan ha vært ei geværpipe) med 2,4 centimeters diameter. I den øvre enden av denne stanga er det utsmidd en liten jernkrok der strammelenka skulle festes. I den nedre enden er det utsmidd en atskillig større bendekrok, som skulle brukes ved oppstramming av lastekjettingen. I «knehasen» der den sistnevnte kroken dreier vekk fra bendestangas lengdeakse, er det innsveiset litt jern, som antakelig skulle virke forsterkende og avstivende. Dette «kneet» på bendestanga har også et gjennombutt hull, der det er festet en stor oval kjettinglekk (10,8 centimeter), og i den ytre enden av denne er det en krok, lagd av cirka 9 millimeter tjukt stål. Tømmerkjørerne som brukte slike bjønner som bindsel la kjettingene som skulle omslutte tømmeret slik at endene møttes oppå lasset. Deretter stakk de den spisse endebuen på bendestanga inn i en av lekkene på kjettingen som kom fra den ene sida og plasserte kroken som var forankret i overkant av bua i en lekk i kjettingen som kom fra den andre sida. Deretter dro de i bendestanga, slik at kjettingene ble strammet, noe som også innebar at lasset ble noe komprimert. Når det var stramt nok, festet de en krok som satt i ytterenden av en snaut 42 centimeter lang, mer «smålekket» kjetting med forankring i et øye i de øvre enden av bjønnen i den på dette tidspunktet stramme kjettingen som omsluttet lasset. På denne måten låste de sledekjettingene i en stram posisjon, og kjøringa kunne starte.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Det sentrale elementet i denne bjønnen er ei 72,7 centimeter lang bendestang. Den er i hovedsak lagd av ei rund jernstang (noen har antydet at det kan ha vært ei geværpipe) med 2,4 centimeters diameter. I den øvre enden av denne stanga er det utsmidd en liten jernkrok der strammelenka skulle festes. I den nedre enden er det utsmidd en atskillig større bendekrok, som skulle brukes ved oppstramming av lastekjettingen. I «knehasen» der den sistnevnte kroken dreier vekk fra bendestangas lengdeakse, er det innsveiset litt jern, som antakelig skulle virke forsterkende og avstivende. Dette «kneet» på bendestanga har også et gjennombutt hull, der det er festet en stor oval kjettinglekk (10,8 centimeter), og i den ytre enden av denne er det en krok, lagd av cirka 9 millimeter tjukt stål. Tømmerkjørerne som brukte slike bjønner som bindsel la kjettingene som skulle omslutte tømmeret slik at endene møttes oppå lasset. Deretter stakk de den spisse endebuen på bendestanga inn i en av lekkene på kjettingen som kom fra den ene sida og plasserte kroken som var forankret i overkant av bua i en lekk i kjettingen som kom fra den andre sida. Deretter dro de i bendestanga, slik at kjettingene ble strammet, noe som også innebar at lasset ble noe komprimert. Når det var stramt nok, festet de en krok som satt i ytterenden av en snaut 42 centimeter lang, mer «smålekket» kjetting med forankring i et øye i de øvre enden av bjønnen i den på dette tidspunktet stramme kjettingen som omsluttet lasset. På denne måten låste de sledekjettingene i en stram posisjon, og kjøringa kunne starte.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Det sentrale elementet i denne bjønnen er ei 72,7 centimeter lang bendestang. Den er i hovedsak lagd av ei rund jernstang (noen har antydet at det kan ha vært ei geværpipe) med 2,4 centimeters diameter. I den øvre enden av denne stanga er det utsmidd en liten jernkrok der strammelenka skulle festes. I den nedre enden er det utsmidd en atskillig større bendekrok, som skulle brukes ved oppstramming av lastekjettingen. I «knehasen» der den sistnevnte kroken dreier vekk fra bendestangas lengdeakse, er det innsveiset litt jern, som antakelig skulle virke forsterkende og avstivende. Dette «kneet» på bendestanga har også et gjennombutt hull, der det er festet en stor oval kjettinglekk (10,8 centimeter), og i den ytre enden av denne er det en krok, lagd av cirka 9 millimeter tjukt stål. Tømmerkjørerne som brukte slike bjønner som bindsel la kjettingene som skulle omslutte tømmeret slik at endene møttes oppå lasset. Deretter stakk de den spisse endebuen på bendestanga inn i en av lekkene på kjettingen som kom fra den ene sida og plasserte kroken som var forankret i overkant av bua i en lekk i kjettingen som kom fra den andre sida. Deretter dro de i bendestanga, slik at kjettingene ble strammet, noe som også innebar at lasset ble noe komprimert. Når det var stramt nok, festet de en krok som satt i ytterenden av en snaut 42 centimeter lang, mer «smålekket» kjetting med forankring i et øye i de øvre enden av bjønnen i den på dette tidspunktet stramme kjettingen som omsluttet lasset. På denne måten låste de sledekjettingene i en stram posisjon, og kjøringa kunne starte.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Det sentrale elementet i denne bjønnen er ei 72,7 centimeter lang bendestang. Den er i hovedsak lagd av ei rund jernstang (noen har antydet at det kan ha vært ei geværpipe) med 2,4 centimeters diameter. I den øvre enden av denne stanga er det utsmidd en liten jernkrok der strammelenka skulle festes. I den nedre enden er det utsmidd en atskillig større bendekrok, som skulle brukes ved oppstramming av lastekjettingen. I «knehasen» der den sistnevnte kroken dreier vekk fra bendestangas lengdeakse, er det innsveiset litt jern, som antakelig skulle virke forsterkende og avstivende. Dette «kneet» på bendestanga har også et gjennombutt hull, der det er festet en stor oval kjettinglekk (10,8 centimeter), og i den ytre enden av denne er det en krok, lagd av cirka 9 millimeter tjukt stål. Tømmerkjørerne som brukte slike bjønner som bindsel la kjettingene som skulle omslutte tømmeret slik at endene møttes oppå lasset. Deretter stakk de den spisse endebuen på bendestanga inn i en av lekkene på kjettingen som kom fra den ene sida og plasserte kroken som var forankret i overkant av bua i en lekk i kjettingen som kom fra den andre sida. Deretter dro de i bendestanga, slik at kjettingene ble strammet, noe som også innebar at lasset ble noe komprimert. Når det var stramt nok, festet de en krok som satt i ytterenden av en snaut 42 centimeter lang, mer «smålekket» kjetting med forankring i et øye i de øvre enden av bjønnen i den på dette tidspunktet stramme kjettingen som omsluttet lasset. På denne måten låste de sledekjettingene i en stram posisjon, og kjøringa kunne starte.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Det sentrale elementet i denne bjønnen er ei 72,7 centimeter lang bendestang. Den er i hovedsak lagd av ei rund jernstang (noen har antydet at det kan ha vært ei geværpipe) med 2,4 centimeters diameter. I den øvre enden av denne stanga er det utsmidd en liten jernkrok der strammelenka skulle festes. I den nedre enden er det utsmidd en atskillig større bendekrok, som skulle brukes ved oppstramming av lastekjettingen. I «knehasen» der den sistnevnte kroken dreier vekk fra bendestangas lengdeakse, er det innsveiset litt jern, som antakelig skulle virke forsterkende og avstivende. Dette «kneet» på bendestanga har også et gjennombutt hull, der det er festet en stor oval kjettinglekk (10,8 centimeter), og i den ytre enden av denne er det en krok, lagd av cirka 9 millimeter tjukt stål. Tømmerkjørerne som brukte slike bjønner som bindsel la kjettingene som skulle omslutte tømmeret slik at endene møttes oppå lasset. Deretter stakk de den spisse endebuen på bendestanga inn i en av lekkene på kjettingen som kom fra den ene sida og plasserte kroken som var forankret i overkant av bua i en lekk i kjettingen som kom fra den andre sida. Deretter dro de i bendestanga, slik at kjettingene ble strammet, noe som også innebar at lasset ble noe komprimert. Når det var stramt nok, festet de en krok som satt i ytterenden av en snaut 42 centimeter lang, mer «smålekket» kjetting med forankring i et øye i de øvre enden av bjønnen i den på dette tidspunktet stramme kjettingen som omsluttet lasset. På denne måten låste de sledekjettingene i en stram posisjon, og kjøringa kunne starte.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo