1
6
100
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 8 millimeter tjukk stålplate. Den ene langsida og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkanten er blitt til en kvass egg med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet antakelig videreføre som en tange som er innpasset i ei slisse i den fremre skaftenden. Sammenføyingspunktet ved skafetenden er omsløuttet av en cirka 12 centimeter bred skaftholk med ovalt terrsnitt. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et finsk økseskaft med den karakteristiske krumminga bakerst før det avsluttes i en noe avrundet, litt skråstilt skaftknopp. Ståldelene av denne ryddekniven er - med unntak av slipefasene - lakkert med oransje lakk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 8 millimeter tjukk stålplate. Den ene langsida og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkanten er blitt til en kvass egg med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet antakelig videreføre som en tange som er innpasset i ei slisse i den fremre skaftenden. Sammenføyingspunktet ved skafetenden er omsløuttet av en cirka 12 centimeter bred skaftholk med ovalt terrsnitt. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et finsk økseskaft med den karakteristiske krumminga bakerst før det avsluttes i en noe avrundet, litt skråstilt skaftknopp. Ståldelene av denne ryddekniven er - med unntak av slipefasene - lakkert med oransje lakk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 8 millimeter tjukk stålplate. Den ene langsida og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkanten er blitt til en kvass egg med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet antakelig videreføre som en tange som er innpasset i ei slisse i den fremre skaftenden. Sammenføyingspunktet ved skafetenden er omsløuttet av en cirka 12 centimeter bred skaftholk med ovalt terrsnitt. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et finsk økseskaft med den karakteristiske krumminga bakerst før det avsluttes i en noe avrundet, litt skråstilt skaftknopp. Ståldelene av denne ryddekniven er - med unntak av slipefasene - lakkert med oransje lakk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 8 millimeter tjukk stålplate. Den ene langsida og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkanten er blitt til en kvass egg med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet antakelig videreføre som en tange som er innpasset i ei slisse i den fremre skaftenden. Sammenføyingspunktet ved skafetenden er omsløuttet av en cirka 12 centimeter bred skaftholk med ovalt terrsnitt. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et finsk økseskaft med den karakteristiske krumminga bakerst før det avsluttes i en noe avrundet, litt skråstilt skaftknopp. Ståldelene av denne ryddekniven er - med unntak av slipefasene - lakkert med oransje lakk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 8 millimeter tjukk stålplate. Den ene langsida og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkanten er blitt til en kvass egg med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet antakelig videreføre som en tange som er innpasset i ei slisse i den fremre skaftenden. Sammenføyingspunktet ved skafetenden er omsløuttet av en cirka 12 centimeter bred skaftholk med ovalt terrsnitt. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et finsk økseskaft med den karakteristiske krumminga bakerst før det avsluttes i en noe avrundet, litt skråstilt skaftknopp. Ståldelene av denne ryddekniven er - med unntak av slipefasene - lakkert med oransje lakk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 8 millimeter tjukk stålplate. Den ene langsida og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkanten er blitt til en kvass egg med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet antakelig videreføre som en tange som er innpasset i ei slisse i den fremre skaftenden. Sammenføyingspunktet ved skafetenden er omsløuttet av en cirka 12 centimeter bred skaftholk med ovalt terrsnitt. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et finsk økseskaft med den karakteristiske krumminga bakerst før det avsluttes i en noe avrundet, litt skråstilt skaftknopp. Ståldelene av denne ryddekniven er - med unntak av slipefasene - lakkert med oransje lakk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo