1
9
100
Såkalt plantebor, brukt under skogplanting. Redskapet er formet som en liten spade med et blad som er lagd av ei cirka 2 millimeter tjukk stålplate og har halvsirkelformet tverrsnitt. Bladet er 23,5 centimeter langt og drøyt 12 centimeter bredt. Ytterkanten har en avrundet form. Den øvre delen av bladet er forsterket med et om lag 5 millimeter tjukt, tverrstilt beslag, som er klinknaglet mot bladstålet. Sentralt på bladets overkant, mellom bladet og det nevnte beslaget, er skaftet innfestet. Det er lagd av et rett, galvanisert jernrør som er cirka 68,5 centimeter langt, målt fra øvre bladkant til endehandtaket, som er 34 centimeter langt. Skaftet er forresten anslagsvis 3 centimeter lengre en oppgitt, men denne nerderste enden er skjult mellom plata og kantbeslaget på spadebladet. Den nedre delen av skaftet har en sveiseskjøt som tyder på at det på et tidspunkt har vært reparert etter en skade. Mens skaftrøret har en diameter på drøyt 2,1 centimeter, er handtaksrøret noe tynnere (1,7 centimeter). På ytterendene av denne komponenten er det påtredd stumper av rød gummislange, antakelig for å gi brukeren et bedre grep ved bruk av planteboret. Med unntak av de nevnte gummiholkene har redskapet vært innsatt med lyseblå lakk, men mye av fargestoffet er vekkslitt. Sammenføyinga mellom skaftet og bladet er noe «lealaus». Litt informasjon om bruken av slike plantebor finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt plantebor, brukt under skogplanting. Redskapet er formet som en liten spade med et blad som er lagd av ei cirka 2 millimeter tjukk stålplate og har halvsirkelformet tverrsnitt. Bladet er 23,5 centimeter langt og drøyt 12 centimeter bredt. Ytterkanten har en avrundet form. Den øvre delen av bladet er forsterket med et om lag 5 millimeter tjukt, tverrstilt beslag, som er klinknaglet mot bladstålet. Sentralt på bladets overkant, mellom bladet og det nevnte beslaget, er skaftet innfestet. Det er lagd av et rett, galvanisert jernrør som er cirka 68,5 centimeter langt, målt fra øvre bladkant til endehandtaket, som er 34 centimeter langt. Skaftet er forresten anslagsvis 3 centimeter lengre en oppgitt, men denne nerderste enden er skjult mellom plata og kantbeslaget på spadebladet. Den nedre delen av skaftet har en sveiseskjøt som tyder på at det på et tidspunkt har vært reparert etter en skade. Mens skaftrøret har en diameter på drøyt 2,1 centimeter, er handtaksrøret noe tynnere (1,7 centimeter). På ytterendene av denne komponenten er det påtredd stumper av rød gummislange, antakelig for å gi brukeren et bedre grep ved bruk av planteboret. Med unntak av de nevnte gummiholkene har redskapet vært innsatt med lyseblå lakk, men mye av fargestoffet er vekkslitt. Sammenføyinga mellom skaftet og bladet er noe «lealaus». Litt informasjon om bruken av slike plantebor finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt plantebor, brukt under skogplanting. Redskapet er formet som en liten spade med et blad som er lagd av ei cirka 2 millimeter tjukk stålplate og har halvsirkelformet tverrsnitt. Bladet er 23,5 centimeter langt og drøyt 12 centimeter bredt. Ytterkanten har en avrundet form. Den øvre delen av bladet er forsterket med et om lag 5 millimeter tjukt, tverrstilt beslag, som er klinknaglet mot bladstålet. Sentralt på bladets overkant, mellom bladet og det nevnte beslaget, er skaftet innfestet. Det er lagd av et rett, galvanisert jernrør som er cirka 68,5 centimeter langt, målt fra øvre bladkant til endehandtaket, som er 34 centimeter langt. Skaftet er forresten anslagsvis 3 centimeter lengre en oppgitt, men denne nerderste enden er skjult mellom plata og kantbeslaget på spadebladet. Den nedre delen av skaftet har en sveiseskjøt som tyder på at det på et tidspunkt har vært reparert etter en skade. Mens skaftrøret har en diameter på drøyt 2,1 centimeter, er handtaksrøret noe tynnere (1,7 centimeter). På ytterendene av denne komponenten er det påtredd stumper av rød gummislange, antakelig for å gi brukeren et bedre grep ved bruk av planteboret. Med unntak av de nevnte gummiholkene har redskapet vært innsatt med lyseblå lakk, men mye av fargestoffet er vekkslitt. Sammenføyinga mellom skaftet og bladet er noe «lealaus». Litt informasjon om bruken av slike plantebor finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt plantebor, brukt under skogplanting. Redskapet er formet som en liten spade med et blad som er lagd av ei cirka 2 millimeter tjukk stålplate og har halvsirkelformet tverrsnitt. Bladet er 23,5 centimeter langt og drøyt 12 centimeter bredt. Ytterkanten har en avrundet form. Den øvre delen av bladet er forsterket med et om lag 5 millimeter tjukt, tverrstilt beslag, som er klinknaglet mot bladstålet. Sentralt på bladets overkant, mellom bladet og det nevnte beslaget, er skaftet innfestet. Det er lagd av et rett, galvanisert jernrør som er cirka 68,5 centimeter langt, målt fra øvre bladkant til endehandtaket, som er 34 centimeter langt. Skaftet er forresten anslagsvis 3 centimeter lengre en oppgitt, men denne nerderste enden er skjult mellom plata og kantbeslaget på spadebladet. Den nedre delen av skaftet har en sveiseskjøt som tyder på at det på et tidspunkt har vært reparert etter en skade. Mens skaftrøret har en diameter på drøyt 2,1 centimeter, er handtaksrøret noe tynnere (1,7 centimeter). På ytterendene av denne komponenten er det påtredd stumper av rød gummislange, antakelig for å gi brukeren et bedre grep ved bruk av planteboret. Med unntak av de nevnte gummiholkene har redskapet vært innsatt med lyseblå lakk, men mye av fargestoffet er vekkslitt. Sammenføyinga mellom skaftet og bladet er noe «lealaus». Litt informasjon om bruken av slike plantebor finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt plantebor, brukt under skogplanting. Redskapet er formet som en liten spade med et blad som er lagd av ei cirka 2 millimeter tjukk stålplate og har halvsirkelformet tverrsnitt. Bladet er 23,5 centimeter langt og drøyt 12 centimeter bredt. Ytterkanten har en avrundet form. Den øvre delen av bladet er forsterket med et om lag 5 millimeter tjukt, tverrstilt beslag, som er klinknaglet mot bladstålet. Sentralt på bladets overkant, mellom bladet og det nevnte beslaget, er skaftet innfestet. Det er lagd av et rett, galvanisert jernrør som er cirka 68,5 centimeter langt, målt fra øvre bladkant til endehandtaket, som er 34 centimeter langt. Skaftet er forresten anslagsvis 3 centimeter lengre en oppgitt, men denne nerderste enden er skjult mellom plata og kantbeslaget på spadebladet. Den nedre delen av skaftet har en sveiseskjøt som tyder på at det på et tidspunkt har vært reparert etter en skade. Mens skaftrøret har en diameter på drøyt 2,1 centimeter, er handtaksrøret noe tynnere (1,7 centimeter). På ytterendene av denne komponenten er det påtredd stumper av rød gummislange, antakelig for å gi brukeren et bedre grep ved bruk av planteboret. Med unntak av de nevnte gummiholkene har redskapet vært innsatt med lyseblå lakk, men mye av fargestoffet er vekkslitt. Sammenføyinga mellom skaftet og bladet er noe «lealaus». Litt informasjon om bruken av slike plantebor finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt plantebor, brukt under skogplanting. Redskapet er formet som en liten spade med et blad som er lagd av ei cirka 2 millimeter tjukk stålplate og har halvsirkelformet tverrsnitt. Bladet er 23,5 centimeter langt og drøyt 12 centimeter bredt. Ytterkanten har en avrundet form. Den øvre delen av bladet er forsterket med et om lag 5 millimeter tjukt, tverrstilt beslag, som er klinknaglet mot bladstålet. Sentralt på bladets overkant, mellom bladet og det nevnte beslaget, er skaftet innfestet. Det er lagd av et rett, galvanisert jernrør som er cirka 68,5 centimeter langt, målt fra øvre bladkant til endehandtaket, som er 34 centimeter langt. Skaftet er forresten anslagsvis 3 centimeter lengre en oppgitt, men denne nerderste enden er skjult mellom plata og kantbeslaget på spadebladet. Den nedre delen av skaftet har en sveiseskjøt som tyder på at det på et tidspunkt har vært reparert etter en skade. Mens skaftrøret har en diameter på drøyt 2,1 centimeter, er handtaksrøret noe tynnere (1,7 centimeter). På ytterendene av denne komponenten er det påtredd stumper av rød gummislange, antakelig for å gi brukeren et bedre grep ved bruk av planteboret. Med unntak av de nevnte gummiholkene har redskapet vært innsatt med lyseblå lakk, men mye av fargestoffet er vekkslitt. Sammenføyinga mellom skaftet og bladet er noe «lealaus». Litt informasjon om bruken av slike plantebor finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt plantebor, brukt under skogplanting. Redskapet er formet som en liten spade med et blad som er lagd av ei cirka 2 millimeter tjukk stålplate og har halvsirkelformet tverrsnitt. Bladet er 23,5 centimeter langt og drøyt 12 centimeter bredt. Ytterkanten har en avrundet form. Den øvre delen av bladet er forsterket med et om lag 5 millimeter tjukt, tverrstilt beslag, som er klinknaglet mot bladstålet. Sentralt på bladets overkant, mellom bladet og det nevnte beslaget, er skaftet innfestet. Det er lagd av et rett, galvanisert jernrør som er cirka 68,5 centimeter langt, målt fra øvre bladkant til endehandtaket, som er 34 centimeter langt. Skaftet er forresten anslagsvis 3 centimeter lengre en oppgitt, men denne nerderste enden er skjult mellom plata og kantbeslaget på spadebladet. Den nedre delen av skaftet har en sveiseskjøt som tyder på at det på et tidspunkt har vært reparert etter en skade. Mens skaftrøret har en diameter på drøyt 2,1 centimeter, er handtaksrøret noe tynnere (1,7 centimeter). På ytterendene av denne komponenten er det påtredd stumper av rød gummislange, antakelig for å gi brukeren et bedre grep ved bruk av planteboret. Med unntak av de nevnte gummiholkene har redskapet vært innsatt med lyseblå lakk, men mye av fargestoffet er vekkslitt. Sammenføyinga mellom skaftet og bladet er noe «lealaus». Litt informasjon om bruken av slike plantebor finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt plantebor, brukt under skogplanting. Redskapet er formet som en liten spade med et blad som er lagd av ei cirka 2 millimeter tjukk stålplate og har halvsirkelformet tverrsnitt. Bladet er 23,5 centimeter langt og drøyt 12 centimeter bredt. Ytterkanten har en avrundet form. Den øvre delen av bladet er forsterket med et om lag 5 millimeter tjukt, tverrstilt beslag, som er klinknaglet mot bladstålet. Sentralt på bladets overkant, mellom bladet og det nevnte beslaget, er skaftet innfestet. Det er lagd av et rett, galvanisert jernrør som er cirka 68,5 centimeter langt, målt fra øvre bladkant til endehandtaket, som er 34 centimeter langt. Skaftet er forresten anslagsvis 3 centimeter lengre en oppgitt, men denne nerderste enden er skjult mellom plata og kantbeslaget på spadebladet. Den nedre delen av skaftet har en sveiseskjøt som tyder på at det på et tidspunkt har vært reparert etter en skade. Mens skaftrøret har en diameter på drøyt 2,1 centimeter, er handtaksrøret noe tynnere (1,7 centimeter). På ytterendene av denne komponenten er det påtredd stumper av rød gummislange, antakelig for å gi brukeren et bedre grep ved bruk av planteboret. Med unntak av de nevnte gummiholkene har redskapet vært innsatt med lyseblå lakk, men mye av fargestoffet er vekkslitt. Sammenføyinga mellom skaftet og bladet er noe «lealaus». Litt informasjon om bruken av slike plantebor finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt plantebor, brukt under skogplanting. Redskapet er formet som en liten spade med et blad som er lagd av ei cirka 2 millimeter tjukk stålplate og har halvsirkelformet tverrsnitt. Bladet er 23,5 centimeter langt og drøyt 12 centimeter bredt. Ytterkanten har en avrundet form. Den øvre delen av bladet er forsterket med et om lag 5 millimeter tjukt, tverrstilt beslag, som er klinknaglet mot bladstålet. Sentralt på bladets overkant, mellom bladet og det nevnte beslaget, er skaftet innfestet. Det er lagd av et rett, galvanisert jernrør som er cirka 68,5 centimeter langt, målt fra øvre bladkant til endehandtaket, som er 34 centimeter langt. Skaftet er forresten anslagsvis 3 centimeter lengre en oppgitt, men denne nerderste enden er skjult mellom plata og kantbeslaget på spadebladet. Den nedre delen av skaftet har en sveiseskjøt som tyder på at det på et tidspunkt har vært reparert etter en skade. Mens skaftrøret har en diameter på drøyt 2,1 centimeter, er handtaksrøret noe tynnere (1,7 centimeter). På ytterendene av denne komponenten er det påtredd stumper av rød gummislange, antakelig for å gi brukeren et bedre grep ved bruk av planteboret. Med unntak av de nevnte gummiholkene har redskapet vært innsatt med lyseblå lakk, men mye av fargestoffet er vekkslitt. Sammenføyinga mellom skaftet og bladet er noe «lealaus». Litt informasjon om bruken av slike plantebor finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo