1
9
100
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 3 millimeter tjukk stålplate. Begge langsidene og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkantene er blitt til kvasse egger med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet sveiset til en cirka 9 centimeter bred skaftholk om ovalt tverrsnitt som omslutter den fremre skaftenden. Denne holken har et gjennombrutt hull hvor det er innsatt en skrue som skulle forebygge at kniven løsnet fra skaftet. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et svakt buet økseskaft som ender i en delvis skrått avskåret skaftknopp. Den bakre delen av skaftet er malt med en rødoransje farge. Ifølge en lapp som fulgte dette redskapet skal det være en ryddekniv fra det norske selskapet JoBu, som egentlig var en motorsagfabrikk, men som også forhandlet en del andre typer skogsredskap.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 3 millimeter tjukk stålplate. Begge langsidene og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkantene er blitt til kvasse egger med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet sveiset til en cirka 9 centimeter bred skaftholk om ovalt tverrsnitt som omslutter den fremre skaftenden. Denne holken har et gjennombrutt hull hvor det er innsatt en skrue som skulle forebygge at kniven løsnet fra skaftet. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et svakt buet økseskaft som ender i en delvis skrått avskåret skaftknopp. Den bakre delen av skaftet er malt med en rødoransje farge. Ifølge en lapp som fulgte dette redskapet skal det være en ryddekniv fra det norske selskapet JoBu, som egentlig var en motorsagfabrikk, men som også forhandlet en del andre typer skogsredskap.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 3 millimeter tjukk stålplate. Begge langsidene og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkantene er blitt til kvasse egger med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet sveiset til en cirka 9 centimeter bred skaftholk om ovalt tverrsnitt som omslutter den fremre skaftenden. Denne holken har et gjennombrutt hull hvor det er innsatt en skrue som skulle forebygge at kniven løsnet fra skaftet. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et svakt buet økseskaft som ender i en delvis skrått avskåret skaftknopp. Den bakre delen av skaftet er malt med en rødoransje farge. Ifølge en lapp som fulgte dette redskapet skal det være en ryddekniv fra det norske selskapet JoBu, som egentlig var en motorsagfabrikk, men som også forhandlet en del andre typer skogsredskap.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 3 millimeter tjukk stålplate. Begge langsidene og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkantene er blitt til kvasse egger med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet sveiset til en cirka 9 centimeter bred skaftholk om ovalt tverrsnitt som omslutter den fremre skaftenden. Denne holken har et gjennombrutt hull hvor det er innsatt en skrue som skulle forebygge at kniven løsnet fra skaftet. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et svakt buet økseskaft som ender i en delvis skrått avskåret skaftknopp. Den bakre delen av skaftet er malt med en rødoransje farge. Ifølge en lapp som fulgte dette redskapet skal det være en ryddekniv fra det norske selskapet JoBu, som egentlig var en motorsagfabrikk, men som også forhandlet en del andre typer skogsredskap.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 3 millimeter tjukk stålplate. Begge langsidene og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkantene er blitt til kvasse egger med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet sveiset til en cirka 9 centimeter bred skaftholk om ovalt tverrsnitt som omslutter den fremre skaftenden. Denne holken har et gjennombrutt hull hvor det er innsatt en skrue som skulle forebygge at kniven løsnet fra skaftet. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et svakt buet økseskaft som ender i en delvis skrått avskåret skaftknopp. Den bakre delen av skaftet er malt med en rødoransje farge. Ifølge en lapp som fulgte dette redskapet skal det være en ryddekniv fra det norske selskapet JoBu, som egentlig var en motorsagfabrikk, men som også forhandlet en del andre typer skogsredskap.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 3 millimeter tjukk stålplate. Begge langsidene og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkantene er blitt til kvasse egger med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet sveiset til en cirka 9 centimeter bred skaftholk om ovalt tverrsnitt som omslutter den fremre skaftenden. Denne holken har et gjennombrutt hull hvor det er innsatt en skrue som skulle forebygge at kniven løsnet fra skaftet. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et svakt buet økseskaft som ender i en delvis skrått avskåret skaftknopp. Den bakre delen av skaftet er malt med en rødoransje farge. Ifølge en lapp som fulgte dette redskapet skal det være en ryddekniv fra det norske selskapet JoBu, som egentlig var en motorsagfabrikk, men som også forhandlet en del andre typer skogsredskap.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 3 millimeter tjukk stålplate. Begge langsidene og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkantene er blitt til kvasse egger med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet sveiset til en cirka 9 centimeter bred skaftholk om ovalt tverrsnitt som omslutter den fremre skaftenden. Denne holken har et gjennombrutt hull hvor det er innsatt en skrue som skulle forebygge at kniven løsnet fra skaftet. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et svakt buet økseskaft som ender i en delvis skrått avskåret skaftknopp. Den bakre delen av skaftet er malt med en rødoransje farge. Ifølge en lapp som fulgte dette redskapet skal det være en ryddekniv fra det norske selskapet JoBu, som egentlig var en motorsagfabrikk, men som også forhandlet en del andre typer skogsredskap.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 3 millimeter tjukk stålplate. Begge langsidene og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkantene er blitt til kvasse egger med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet sveiset til en cirka 9 centimeter bred skaftholk om ovalt tverrsnitt som omslutter den fremre skaftenden. Denne holken har et gjennombrutt hull hvor det er innsatt en skrue som skulle forebygge at kniven løsnet fra skaftet. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et svakt buet økseskaft som ender i en delvis skrått avskåret skaftknopp. Den bakre delen av skaftet er malt med en rødoransje farge. Ifølge en lapp som fulgte dette redskapet skal det være en ryddekniv fra det norske selskapet JoBu, som egentlig var en motorsagfabrikk, men som også forhandlet en del andre typer skogsredskap.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 3 millimeter tjukk stålplate. Begge langsidene og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkantene er blitt til kvasse egger med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet sveiset til en cirka 9 centimeter bred skaftholk om ovalt tverrsnitt som omslutter den fremre skaftenden. Denne holken har et gjennombrutt hull hvor det er innsatt en skrue som skulle forebygge at kniven løsnet fra skaftet. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et svakt buet økseskaft som ender i en delvis skrått avskåret skaftknopp. Den bakre delen av skaftet er malt med en rødoransje farge. Ifølge en lapp som fulgte dette redskapet skal det være en ryddekniv fra det norske selskapet JoBu, som egentlig var en motorsagfabrikk, men som også forhandlet en del andre typer skogsredskap.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo