1
5
100
Dette objektet er del av en en gruppering som består av to kardekrakker og en håndkarde som er brukt til å bearbeide ull, slik at den blir klar til å spinnes til garn. Dette skjemaet omhandler den ene kardekrakken (krakkarden). Kardene av denne type er brukt til første gangs karding av ull. Ulla som behandles ligger an på kardekrakken og blir bearbeidet med en håndkarde. Kardekrakken, krakkarden, består av en kasselignende konstruksjon som er montert vertkalt til en treplate (fot). Kassas topp består av en plate som er trukket med et tilnærmet kvadratisk lærstykke. Fra lærstykket stikker det opp små bøyde nåler av jern. (Ulla som skal behandles legges an på denne "nåleputa"). Kassas sider er festet med smidde spiker til foten. Mellom kasseveggene, er det strukket en stolpe, strekkfisk. Det er gjennomgående hull i begge kassevegger som stolpen er strukket gjennom. Stolpen er låst med en kile på ene siden. Det er satt inn en midre kile ved siden av den opprinnelige.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Dette objektet er del av en en gruppering som består av to kardekrakker og en håndkarde som er brukt til å bearbeide ull, slik at den blir klar til å spinnes til garn. Dette skjemaet omhandler den ene kardekrakken (krakkarden). Kardene av denne type er brukt til første gangs karding av ull. Ulla som behandles ligger an på kardekrakken og blir bearbeidet med en håndkarde. Kardekrakken, krakkarden, består av en kasselignende konstruksjon som er montert vertkalt til en treplate (fot). Kassas topp består av en plate som er trukket med et tilnærmet kvadratisk lærstykke. Fra lærstykket stikker det opp små bøyde nåler av jern. (Ulla som skal behandles legges an på denne "nåleputa"). Kassas sider er festet med smidde spiker til foten. Mellom kasseveggene, er det strukket en stolpe, strekkfisk. Det er gjennomgående hull i begge kassevegger som stolpen er strukket gjennom. Stolpen er låst med en kile på ene siden. Det er satt inn en midre kile ved siden av den opprinnelige.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Dette objektet er del av en en gruppering som består av to kardekrakker og en håndkarde som er brukt til å bearbeide ull, slik at den blir klar til å spinnes til garn. Dette skjemaet omhandler den ene kardekrakken (krakkarden). Kardene av denne type er brukt til første gangs karding av ull. Ulla som behandles ligger an på kardekrakken og blir bearbeidet med en håndkarde. Kardekrakken, krakkarden, består av en kasselignende konstruksjon som er montert vertkalt til en treplate (fot). Kassas topp består av en plate som er trukket med et tilnærmet kvadratisk lærstykke. Fra lærstykket stikker det opp små bøyde nåler av jern. (Ulla som skal behandles legges an på denne "nåleputa"). Kassas sider er festet med smidde spiker til foten. Mellom kasseveggene, er det strukket en stolpe, strekkfisk. Det er gjennomgående hull i begge kassevegger som stolpen er strukket gjennom. Stolpen er låst med en kile på ene siden. Det er satt inn en midre kile ved siden av den opprinnelige.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Dette objektet er del av en en gruppering som består av to kardekrakker og en håndkarde som er brukt til å bearbeide ull, slik at den blir klar til å spinnes til garn. Dette skjemaet omhandler den ene kardekrakken (krakkarden). Kardene av denne type er brukt til første gangs karding av ull. Ulla som behandles ligger an på kardekrakken og blir bearbeidet med en håndkarde. Kardekrakken, krakkarden, består av en kasselignende konstruksjon som er montert vertkalt til en treplate (fot). Kassas topp består av en plate som er trukket med et tilnærmet kvadratisk lærstykke. Fra lærstykket stikker det opp små bøyde nåler av jern. (Ulla som skal behandles legges an på denne "nåleputa"). Kassas sider er festet med smidde spiker til foten. Mellom kasseveggene, er det strukket en stolpe, strekkfisk. Det er gjennomgående hull i begge kassevegger som stolpen er strukket gjennom. Stolpen er låst med en kile på ene siden. Det er satt inn en midre kile ved siden av den opprinnelige.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Dette objektet er del av en en gruppering som består av to kardekrakker og en håndkarde som er brukt til å bearbeide ull, slik at den blir klar til å spinnes til garn. Dette skjemaet omhandler den ene kardekrakken (krakkarden). Kardene av denne type er brukt til første gangs karding av ull. Ulla som behandles ligger an på kardekrakken og blir bearbeidet med en håndkarde. Kardekrakken, krakkarden, består av en kasselignende konstruksjon som er montert vertkalt til en treplate (fot). Kassas topp består av en plate som er trukket med et tilnærmet kvadratisk lærstykke. Fra lærstykket stikker det opp små bøyde nåler av jern. (Ulla som skal behandles legges an på denne "nåleputa"). Kassas sider er festet med smidde spiker til foten. Mellom kasseveggene, er det strukket en stolpe, strekkfisk. Det er gjennomgående hull i begge kassevegger som stolpen er strukket gjennom. Stolpen er låst med en kile på ene siden. Det er satt inn en midre kile ved siden av den opprinnelige.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo