Bærehank for pottebrett med pluggrotplanter. Hanken er lagd av 6 millimeter tjukk stålstang som er bøyd i to nitti graders vinkler. Midtpartiet er 41 centimeter langt, de to endest ...
Bærehank for pottebrett med pluggrotplanter. Hanken er lagd av 6 millimeter tjukk stålstang som er bøyd i to nitti graders vinkler. Midtpartiet er 41 centimeter langt, de to endestengene snaut 48 centimeter. I ytterendene er det påsveiset to 5,2 centimeter lange rørstumper. Disse komponentene er noe kone. I de øvre endene er den ytre diameteren 3,4 centimeter. Rørstumpene ble tredd opp på de ytterste pottene midt på tverrendene av såkalte pottebrett (40 X 30 centimeter) for dyrking og transport av pluggrotplanter til skogkulturprosjekter. Midt på den delen av bøyla som under bæring holdes horisontalt er det påtredd en 10,6 centimeter lang oransje plastholk med diameter på 1,9 centimeter. Denne holken er sentrert med sikte på at den skal kunne tjene som handtak for plantøren. Stålbøyla har rester av rød lakk.
About the object
about
Bærehank for pottebrett med pluggrotplanter. Hanken er lagd av 6 millimeter tjukk stålstang som er bøyd i to nitti graders vinkler. Midtpartiet er 41 centimeter langt, de to endestengene snaut 48 centimeter. I ytterendene er det påsveiset to 5,2 centimeter lange rørstumper. Disse komponentene er noe kone. I de øvre endene er den... Bærehank for pottebrett med pluggrotplanter. Hanken er lagd av 6 millimeter tjukk stålstang som er bøyd i to nitti graders vinkler. Midtpartiet er 41 centimeter langt, de to endestengene snaut 48 centimeter. I ytterendene er det påsveiset to 5,2 centimeter lange rørstumper. Disse komponentene er noe kone. I de øvre endene er den ytre diameteren 3,4 centimeter. Rørstumpene ble tredd opp på de ytterste pottene midt på tverrendene av såkalte pottebrett (40 X 30 centimeter) for dyrking og transport av pluggrotplanter til skogkulturprosjekter. Midt på den delen av bøyla som under bæring holdes horisontalt er det påtredd en 10,6 centimeter lang oransje plastholk med diameter på 1,9 centimeter. Denne holken er sentrert med sikte på at den skal kunne tjene som handtak for plantøren. Stålbøyla har rester av rød lakk.
Under den nordiske skogkonferansen i Finland i 1970 ble nordiske skogbrukere kjent med at finnene hadde innført en ny metode for produksjon av dekkrotplanter til kulturarbeider i finske skoger. Plantene ble dyrket fram i sekskantete japanske papirpotter med noe varierende diameter. Papirpottene, som ble levert sammenlimt i en struktur som minte om den vi finner i bikuber, ble plassert på plastbrett med perforert botn. Disse fungerte som «handteringsenheter» i planteskolene. Papirpottene ble fylt med ei blanding av torv og gjødsel. Deretter ble det sådd ett eller et par frø i hver hylse. Til denne prosessen hadde finnene utviklet såmaskiner. Brettene med tilsådde papirpotter ble satt i plastveksthus, der de etter ett år hadde oppnådd samme størrelse som toårige frilandsplanter. Dermed kunne papirpottene, med de perforerte plastbrettene som underlag, stables i stålstativer med hyller og kjøres til kulturfeltene med lastebiler. Der ble plantinga utført med planterør, som dette. Dyrkinga av dekkrotplanter i papirpotter innebar en betydelig effektivisering av produksjonen i skogplanteskolene. Også utplanting med planterør framsto som mindre tids- og arbeidskrevende enn de etablerte metodene ved planting av barrotplanter med ulike hakketyper. Derfor var om lag halvparten av de skogplantene som ble omsatt i Finland omkring 1970 papirpotteplanter. Også i andre nordiske land ble det gjort forsøk med slike planter, i Norge blant annet i Hurdal i 1973. På denne tida startet imidlertid også forsøkene med den såkalte «Kopparfors-metoden» - produksjon av dekkrotplanter i plastbrett med påfølgende utplanting ved hjelp av hullpiper. Slike «pluggplanter» ble raskt populære i Norge, og produksjonen av skogplanter i papirpotter fikk følgelig aldri noe stort omfang her til lands.
Skogforskerne var kreative i arbeidet med å utvikle ny arbeidsmetodikk som var tilpasset den nye plantetypen. Ett av momentene som ble viet mye oppmerksomhet var bæringa av pottebrett og planter på kulturfeltene. Slike bærehanker var en av løsningene som ble evaluert gjennom systematiske effektivitetsorienterte tidsstudier.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».