En mor ammer sitt barn. Hun enten kneler eller ligger krumbøyd i en hule eller et hull. Høyre armen er rettet mot fjellveggen. Hodet hennes er bøyd til venstre, øynene og munnen er åpne, ansiktet er forvrengt av forferdelse og redsel. Barnet er fremstilt i ikke barnetypiske proporsjoner.
Kvinnen, men også amming, kan tydes som symbol for fruktbarhet, for livet som skapes og som gis videre. Mor og barn er en enhet og et barn er ofte en symbol for håp.
Photo:
Kötter, Daniela
/
Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS
* Depicted object has its own license