I atriet svever en skulpturell installasjon av transparente, lyseblå former støpt i epoxy og glassfiber. De gir assosiasjoner til vann, og kunstneren ser dem i forlengelse av antikkens akvedukter, vannsystemet som ble en av sivilisasjonens avgjørende oppfinnelser.
Formene er satt sammen i ulike lengder og høyder og danner et system som likner delvis overlappende veier. Slik ønsker kunstneren å skape en forbindelse til en av vår tids viktigste infrastrukturer – veisystemet. I overført betydning kan kunstverket leses som et bilde på samfunnets og rettssystemets infrastruktur – lovverket.
Photo:
Werner Zellien
/
Kunst i offentlige rom
I atriet svever en skulpturell installasjon av transparente, lyseblå former støpt i epoxy og glassfiber. De gir assosiasjoner til vann, og kunstneren ser dem i forlengelse av antikkens akvedukter, vannsystemet som ble en av sivilisasjonens avgjørende oppfinnelser.
Formene er satt sammen i ulike lengder og høyder og danner et system som likner delvis overlappende veier. Slik ønsker kunstneren å skape en forbindelse til en av vår tids viktigste infrastrukturer – veisystemet. I overført betydning kan kunstverket leses som et bilde på samfunnets og rettssystemets infrastruktur – lovverket.
Photo:
Werner Zellien
/
Kunst i offentlige rom
I atriet svever en skulpturell installasjon av transparente, lyseblå former støpt i epoxy og glassfiber. De gir assosiasjoner til vann, og kunstneren ser dem i forlengelse av antikkens akvedukter, vannsystemet som ble en av sivilisasjonens avgjørende oppfinnelser.
Formene er satt sammen i ulike lengder og høyder og danner et system som likner delvis overlappende veier. Slik ønsker kunstneren å skape en forbindelse til en av vår tids viktigste infrastrukturer – veisystemet. I overført betydning kan kunstverket leses som et bilde på samfunnets og rettssystemets infrastruktur – lovverket.
Photo:
Werner Zellien
/
Kunst i offentlige rom
I atriet svever en skulpturell installasjon av transparente, lyseblå former støpt i epoxy og glassfiber. De gir assosiasjoner til vann, og kunstneren ser dem i forlengelse av antikkens akvedukter, vannsystemet som ble en av sivilisasjonens avgjørende oppfinnelser.
Formene er satt sammen i ulike lengder og høyder og danner et system som likner delvis overlappende veier. Slik ønsker kunstneren å skape en forbindelse til en av vår tids viktigste infrastrukturer – veisystemet. I overført betydning kan kunstverket leses som et bilde på samfunnets og rettssystemets infrastruktur – lovverket.
Photo:
Werner Zellien
/
Kunst i offentlige rom
I atriet svever en skulpturell installasjon av transparente, lyseblå former støpt i epoxy og glassfiber. De gir assosiasjoner til vann, og kunstneren ser dem i forlengelse av antikkens akvedukter, vannsystemet som ble en av sivilisasjonens avgjørende oppfinnelser.
Formene er satt sammen i ulike lengder og høyder og danner et system som likner delvis overlappende veier. Slik ønsker kunstneren å skape en forbindelse til en av vår tids viktigste infrastrukturer – veisystemet. I overført betydning kan kunstverket leses som et bilde på samfunnets og rettssystemets infrastruktur – lovverket.
Photo:
Werner Zellien
/
Kunst i offentlige rom